En våg er ei vik eller bukt som er mindre enn en fjord.
Vågen er egentlig den del av Egersund havn som ligger mellom Lindøygapet og ei linje mellom Lundeånas utløp og Rauhedlå. Innenfor denne linja het det Bukte – ”Inne på Bukte, ute på Vågen”. Bukte er det stykke av sjøen hvor isen legger seg først. På Eie-siden het det Eiebukte og på den andre siden Hafsøybukte.
I seilskutetiden var Vågen en naturlig opplagsplass for skipene som ikke seilte om vinteren. Skipene lå midt i Vågen, fortøyd til påler, for ikke å oppta verdifull kaiplass. Langs land var det dessuten grunt. Senere ble det mudret langs stronne slik at denne ble mer tilgjengelig. Men etter hvert som fartøyene som trafikkerte havnen ble større og trafikken økte som følge av økt virksomhet på begge sider av Vågen og i byen for øvrig ble det nødvendig med ytterligere mudring. I 1930 var store deler av Vågen så grunn at vanlige fiskefartøy stadig gikk på grunn. Det var kun en smal renne langs kaiene på bysiden som var mudret opp, og fiskerlagene langs kysten mellom Kristiansand og Egersund ba derfor fiskeridirektøren om å lage en plan for opprustning av Egersund havn. En slik plan ble lagt fram i 1933. I følge denne skulle store deler av Vågen få en dybde på 5,5 meter. Arbeidet ble gjennomført fra juni 1934 til desember 1935, med full stans under sildefisket. I 1990-årene ble det foretatt en ny mudring slik at dagens fiskebåter skulle kunne ta seg inn til Rauhedlå uten å risikere å sette seg fast.1)
Rundt Vågen og Bukte er det mange steder som har, eller har hatt, egne navn. Noen har gått i glemmeboka etter hvert som stedene navnet knyttet seg til har forsvunnet, andre er fortsatt i bruk.2)