Betegnelse på det gamle ræget mellom Mosbekk plass og Årstad. I dag kan det fortsatt spores mellom Bowitzbakken og Aarstadgaten.
Navnet skriver seg fra lang tid tilbake, en tid det verken var hoteller eller gjestgiverier som reisende kunne få losji i. Da måtte de reisende finne andre løsninger. Ofte tok de inn på prestegårdene. Mens det i katolsk tid ble regnet som en ære og plikt å hjelpe reisende, endret dette seg etter reformasjonen. Folk kom som før, men prestene hadde mistet mye av sitt inntektsgrunnlag og fikk ikke inntekter av sin rolle som gjestgivere. I 1577 klaget egersundspresten Olav Jonsen over at han ikke klarte utgiftene med å losjere reisende, og han fikk kongebrev om at han skulle få kongstiende i Egersunds sogn fordi han bodde ved allfarveien og måtte ta imot alle folk, både de Kongen sendte og andre.
Folk kom både sjøvegen og landevegen. Den mest brukte landevegen var gjennomgangsvegen Hetlandsheia - Møgedal - Kjervall - Veshovda - Sandbakkene - Mosbekk - Ræget mot Årstad og videre til Husabø.
Den opprinnelige betydning av ordet fant er et fremmed, ukjent menneske. Senere fikk det en mer nedsettende betydning.1)