Dampskipskaien ca. 1906. Skipet Castor fra Bergen ligger til kai. Foto: E. H. Torjusen

Da trafikken med dampskip tok seg opp langs kysten var havnene dårlig utrustet til å ta imot den økende trafikken. I kystrutas barndom var det vanlig at skipene ankret opp på reden og passasjerer og gods ble fraktet til og fra land i mindre båter. Brannfaren som de nye skipene representerte var også en medvirkende årsak til dette opplegget.

I 1880-åra bygde Tønnes Houge Puntervold ei brygge vest for Bradbenken, på Sikrone utenfor Lindøygapet, med tanke på å bedre forholdene for dampskipstrafikken. Brygga lå så langt fra trehusbebyggelsen som det var mulig å komme uten å krysse bygrensa. Dampskipsekspedisjonen til J. Hiorth, stiftet i 1856, flyttet straks hit, og brygga ble tatt i bruk av dampskipene som regelmessig trafikkerte langs kysten. Den ble snart omtalt som «Dampskipsbryggen». I 1888 overskjøtet Tønnes Houge Puntervoll anlegget til sønnen Ole M. Puntervoll.

I 1894 ble brygga «med paastaaende Hus og tilstødende Bakke-Grund» solgt av Ole M. Puntervoll til kommunen. Kjøpesummen var 18 000 kr. I 1895 ble det åpnet venteværelse med kafé på Dampskipskaien.

I 1969 ble kaien forlenget med en 67 meter lang betongkai til en kostnad av 735.415,54.¹⁾