Egersund byhistoriske leksikon
Vi gikk ut for å spasere
Bernhard (t.v.) og Martin (t.h.). I midten Torleif Østerli. Foto: Leif Feyling/DF
En sang om de to brødrene Berthiniussen, Bernhard (1890 – 1968) og Rasmus Martin (1902 – 1970), ”Pibbaren” og ”Nelliken”. Sangen er skrevet til en torskeaften i Egersunds Mandssangforening av Arne Feyling. Den opptrer i flere varianter, men dette sies å være originalen slik Feyling skrev den (Mel: Sol på havet):
| Vi gikk ut for å spasere, |
| det var sol og fina vere, |
| men Bertine1) kom så morsk: |
| ”Dra på sjøen – skaff meg torsk”. |
| Ingen fisk hun har på lager, |
| snaue au for fiskekager, |
| hennes kunder bruker snud, |
| og då må me legga ud. |
| Først en tur til Nysunds høler |
| for å finna feide skjøler. |
| Ror så gjennom Søra Sund |
| ut til havs mot fiskergrund. |
| Fisken opp vi hiver, |
| med to – tre dram oss stiver, |
| her skal bli fiskemad i Egersund. |
| Etterkvert blir sjøen grapset, |
| svære brekk slår opp mot Stabset, |
| øve Merræ går han kvid |
| me må inn mens det er tid. |
| Båten sleng frå stokk te vegge, |
| blaud i bagen blir me begge, |
| men me ror med seige tag, |
| hjem – i brenninger og brag. |
| Fru Bertine står bag disken, |
| fjåge for den fine fisken. |
| Masse kåne strømme til, |
| fiskemad te kem som vil. |
| Og så får me peng |
| te mad og øl i fleng, |
| alt det han Martin – og han Bernhard treng. |
| Hvordan fiskeren må slide |
| langt til havs ved vinters tide, |
| kan en landkrabb ikke vide |
| som i tørre gader går. |
| Maned-skjid på iletaue, |
| salte sjøskvett inn i aue, |
| kald på nevan – kald i raue, |
| sånn er fiskermannens kår. |
| Nei, vi burde båten selge, |
| ”Last- og losse”-jobber velge, |
| gje en lang i fisk og skjell, |
| eda pølse dag og kvell. |
| Men når solæ skjine, |
| og sjøen ligge fine, |
| Bernhard og æg ror ud – alligavel. |
Dette er en av flere sanger i leksikonet.
1)
Bertine Skadberg, som drev kolonialbutikk i Storgaten 35