Denne temasiden ble opprettet som en del av Dalane Folkemuseum sin markering av stemmerettsjubileet 1913-2013. Siden er tenkt som en ressursside for skoler og andre som er interessert i kvinners liv og livsvilkår. På denne sidene finner man historisk informasjon om kvinners livskår i Dalane, med lenker til andre nettsider som belyser kvinnehistorie.
Museets markering av stemmerettsjubileet
Dalane Folkemuseum har sett nærmere på kvinnens posisjon i Dalane og deres inntog i den offentlige sfæren. Gjennom kildeinnhenting har museet ønsket å samle materiale som viser hvilke konsekvenser demokratiseringsprosessen og samfunnsutviklingen fikk for kvinner. Resultatet av dette arbeidet ble presentert i temautstillingen 1/2 befolkningen, vist på Egersund Fayancemuseum.
Museet var representert i komiteen for «Stemmerettsjubileet i Dalane», som var sammensatt av politikere og ansatte ved kulturkontoret i de fire kommunene. I løpet av året gjennomførte komiteen flere arrangementer og aktiviteter i regionen. Selve åpningen av stemmerettsjubileet i Dalane fant sted på Egersund Fayancemuseum den 8. mars. Da var det åpning av temautstillingen «1/2 befolkningen» med påfølgende markering av kvinnedagen. Komiteens leder Unn Therese Omdal skrev en omtale av arrangementet på sin blogg.
Kvinners rettigheter
Diskusjonene knyttet til utvidelse av kvinners rettigheter de siste tiårene av 1800-tallet og begynnelsen av 1900- tallet var ofte svært polariserte. Meningene og følelsene knyttet til spørsmålet var mange, både blant kvinner og menn. Dette skyldes i stor grad at spørsmål knyttet til utvidelse av kvinners rettighetene var i konflikt med det rådende kvinnesynet, som definerte hva en kvinne var og hvilken plass hun hadde i samfunnet. Kampen om kvinners rettigheter var derfor også en del av en verdidebatt og en kamp om hvem som hadde retten til å definere hva en kvinne var og skulle være. Spørsmålet om kvinners rettigheter ble tatt opp i en tid der samfunnet var i endring.
Stemmerett for kvinner blir kjempet fram
Den 11. juni 1913 vedtok Stortinget enstemmig allmenn stemmerett for kvinner. Med dette fikk kvinner stemmerett på samme vilkår som menn. Kvinnene ble med dette omtalt som norske borgere i Grunnloven og demokratiseringsprosessen som hadde pågått siden Grunnloven ble vedtatt i 1814 var gjennomført.
Også før 1913 kunne mange kvinner stemme, både ved kommune- og stortingsvalg. Til forskjell fra menn var kvinners stemmerett knyttet til inntekt. Denne form for stemmerett blir omtalt som begrenset stemmerett, da ikke alle oppfylte kravet. For å kunne stemme måtte kvinnen eller hennes ektemann ha en skattbar inntekt på 300,- kroner på landet og 500,- i byene.
Utvidelsen av kvinners stemmerett skjedde trinnvis. Gjennombruddet kom i 1901, da kvinner fikk begrenset stemmerett ved kommunevalg. I 1907 fikk kvinner begrenset stemmerett ved stortingsvalg. I 1910 fikk kvinner allmenn stemmerett ved kommunevalg og i 1913 allmenn stemmerett ved stortingsvalg.
Egersund by
1800-tallet var en tid med store endringer i samfunnet, både på det ideologiske, sosiale, økonomiske og politiske planet. Disse endringene kom også til syne i Egersund. I løpet av noen tiår utviklet byen seg til å bli en moderne by med blant annet industri, telegrafstasjon, aviser og jernbane. Bondesamfunnet slo sprekker og flere og flere hadde annet erverv enn jordbruk og fiske. I Dalane som resten av landet ble skillet mellom landdistriktene og Egersund by tydeligere. Byfolket tjente til livets opphold gjennom handel, skipsfart, håndverk, industri og tjenesteyting. Kvinner ble lønnsmottakere, dette som et resultat av kvinneoverskudd, økt urbanisering, industrialisering og oppmykninger av reguleringer i næringslivet. Klasseskillene var godt synlige i byen og var også medbestemmende i kvinners muligheter til utfoldelse. Det var først og fremst ugifte kvinner og enker som tok del i arbeidslivet, hvilken stand man hadde var ofte avgjørende for yrkesvalg. For de borgerlige hjemmeværende husmødrene var ikke arbeidslivet en allment akseptert aktivitet, deres deltaking i det offentlige liv var gjennom foreningsvirksomhet. Kvinners deltakelse i det offentlige var i stor grad knyttet til sivil status og klasse og det var strenge regler for hva som sømmet seg og ikke.
Kvinner måtte kjempe for sine rettigheter – også stemmeretten
Den organiserte kampen for kvinners rettigheter startet i Norge på 1880-tallet. Før den tid var det enkelt personer som ytret seg om kvinnens stilling i det norske samfunn og det rådende kvinnesynet. En av dem var forfatteren Camilla Collett, som var æremedlem av Norsk Kvindesaksforening. Hun ble feiret av norske kvinnesakskvinner i 1913, da var det hundre år siden Collett ble født. Også i Egersund ble det avholdt Camilla Collett-fest den 23. januar 1913. Med stemmerettsjubileet framheves Camilla Collett enda en gang som en av foregangskvinnene.
Seks kvinnelige studenter gikk i 1883 sammen og dannet De kvindelige studenters diskusjonsklubb Skuld. Gjennom foredrag og diskusjoner om samfunnsaktuelle spørsmål øvde kvinnene seg på debatteknikk og gjorde med dette seg klare til å delta i samfunnsdebattene som var dominert av menn. Egersunderen Anna Bugge var en av Skulds grunnlegger og hun ble senere leder for Norsk Kvindesaksforening. Skuld ble lagt ned i 1885/1886, da var allerede kvinnesaksbevegelsen godt etablert. Bugge blir karakterisert som en av Kvindesagsforeningens mest radikale ledere.
Norsk Kvindesaksforening ble stifta i 28. juni i 1884. Formålet med foreningen «er at skaffe kvinden den hende tilkommende ret og plads i samfunnet». Foreningen ville arbeide for å bedre kvinners kår innen utdanning, arbeidsliv, ekteskap og politikk. Mange av foreningens medlemmer var skuffet over at kravet om kvinners stemmerett ikke sto på programmet. Dette var en av de store spørsmålene innen den internasjonale kvinnesaksbevegelsen. Noe som førte til at en del av kvinnesakskvinnene gikk sammen og dannet en ny forening. Kvinners stemmerettsforening ble grunnlagt høsten 1885 og hadde som formål å kjempe for kvinners stemmerett. Allerede året etter sendte de inn et forslag til Stortinget om stemmerett for kvinner. Forslaget ble først tatt opp til diskusjon i Stortinget fire år senere. Det var høy temperatur i diskusjonen mellom tilhengere og motstandere. Et av de kraftigste angrepene kom fra Johan Christian Heuch (1838-1904). Heuch var biskop i Kristiansand stift, og dermed øverste kirkelig leder i Dalane. J.C. Heuch utalte i debatten i 1890: «Hun kan ikke gjøre Mandens Gjerning, og hun vil ikke gjøre Kvindens Gjerning, hvad bliver hun da? Hun bliver et vanskabt Misfoster, hun bliver et Neutrum». Den organisert kvinnekampen nådde ikke Dalane før på 1900-tallet, men enkelte kvinner ytret sin misnøye. I Dalane Tidende kunne man den 11. mai 1887 lese følgende:
Til Byens kvinner!
Skal vi ikke slå oss sammen og ta hvert vårt kosteskaft og gå hen og korrigere «Egersundspostens» redaktør for den slavinnelærdom som «Egersundsposten» forkynte oss i forrige ukes tirsdagsutgave? Jeg visste ikke bedre enn at vi kvinner hadde rett til å betrakte oss som kristelige frie kvinner også som gifte? Riktignok er vi ikke etter skikk og bruk forsynt med samme kongelige privilegier som mannen. Men etter den bibelfortolkningen «Egersundsposten» presterte forrige tirsdag maa den gifte, kristelige kvinne være en likeså komplett slavinne som den muhammedanske. (…) Ja redaktørens slaviske ekteskapslære ånder av en slik selvsikkerhet at jeg fikk inntrykk av at det eneste middel som kan bidra til å gi en slik forvaklet religiøs mann en smule respekt for kvinners mening er gamle spoelimer og kosteskaft.
«En kvinde»
Innlegget var en reaksjon på et utspill redaktøren av den andre lokalavisen, Egersundposten, hadde skrevet. Debatten hadde blusset opp etter at Venstre hadde fremmet et lovforslag som ga gifte kvinner myndighet i Stortinget. Debatten mellom de to lokalavisene var i gang. Egersundsposten mente at gifte kvinner ikke burde bli myndige. Dette fikk en leser signert «En Kvinde» til å rykke inn et innlegg i Dalane Tidende. Dalane Tidende var en Venstre-avis og Egersundposten en Høiere-avis og uenigheten mellom avisene fulgte ofte de rikspolitiske skillelinjene mellom partiene også i spørsmål knyttet til kvinners rettigheter. Til tross for at kvinnene i Egersund ikke deltok i de politiske partiene eller hadde etablert egne kvinnesaksforeninger i 1887, så fulgte de med i diskusjonen knyttet til kvinners rettigheter og hadde meninger om dette.
Kvinnene i Egersund får egne organisasjoner
I 1840-årene ble den første kvinneforeningen etablert i Norge. For mange kvinner åpnet foreningsarbeidet opp dørene til deltakelse i det offentlige rom. Kvinnene engasjerte seg først og fremst i misjonssaken, hjelpetiltak for vanskeligstilte og avholdssaken. Typiske ting som gikk på verdispørsmål. Fra 1880-årene kom en ny type foreninger som arbeidet for å bedre kvinner stilling i samfunnet og arbeidslivet. I 1861 ble Kvinneforeningen stiftet i Egersund. Medlemmene i foreningen møttes i private hjem og hadde håndarbeidet med seg. Damene strikket og broderte basargevinster. Inntekten gikk til misjonsvirksomheten i inn- og utland. Fra religiøst arbeid og hjelpetiltak var ikke veien lang til kvinnenes engasjement i avholdssaken. Kampen mot alkohol var et verdispørsmål, men også et sosialpolitisk spørsmål. Avholdsorganisasjonen Det hvite Bånd ble etablert i 1869. Foreningen var forbeholdt kvinner og medlemmene var fra alle samfunnslag. Foreningen er i dag best kjent for å drive Sjømennens leseværelse i Strandgaten. Organisasjonen engasjert seg også i kvinnesaken og var i mange år samlende drivkraft for møter som tok opp kvinnens stilling i samfunnet. De ble en viktig støttespiller og samarbeidspartner for Egersunds kvinnesaksforening som ble stiftet i oktober 1907. Kvinnesaksforeningen la ned i 1914, men da hadde kvinnene i byen allerede etablert seg. De neste årene skulle det komme flere kvinneorganisasjoner til, blant annet Egersund Sanitetsforening og Egersunds Hjemmenes Vel. På 1930-tallet ble det etablert kvinnepolitiske foreninger, først ute var Høyrekvinnene som etablerte forening 15.10.1935. Kvinner i Egersund hadde i løpet av det første tiåret av 1900-tallet etablert foreninger hvor de kunne ta opp spørsmål som gjaldt kvinners rettigheter og være pådrivere for at kvinner brukte og fikk anledning til å bruke sine rettigheter. «Slaget» om kvinners rettigheter sto ikke i Dalane, men enkelt kvinner og foreninger spilte en sentral rolle i å ta vare på de rettighetene kvinner var blitt innrømmet.
Kvinner i Egersund stemmer for første gang
Den 23. mars 1898 kunne kvinner for første gang gå til stemmeurnene i Egersund anledningen var folkeavstemningen om Egersund Brennvinssamlags videre eksistens. Avholdsfolket mobiliserte kraftig i forkant av avstemningen og særlig oppmuntret de kvinner til å bruke sin stemmerett. I underkant av 500 kvinner møtte opp for å vise sin motstand til samlaget, likevel var det mindre enn halvparten av byens stemmeberettigede som hadde møtt opp. Byen beholdt sitt Samlag enda en stund.
Tre år etter kunne kvinner igjen gå til stemmeurnen, da det i 1901 ble innført begrenset kommunale stemmerett for kvinner. Både motstandere og tilhengere av kvinners stemmerett oppfordret kvinnene til å bruke denne nyervervede rettigheten. Nå var det kampen om stemmene som gjaldt.
Egersund hadde god oppslutning ved valget og Sofie Michelsen fra Venstre kom inn i kommunestyret. Kvinnenes oppmøte under valget i 1901 ble grundig gjennomgått av stortingsmennene. Det viste seg at kvinner som bodde på landet i liten grad benyttet seg av stemmeretten, så også i Dalane. I byene var derimot valgdeltakelsen blant kvinner bedre. Ved valget i 1904 var det flere kvinner som stemte. Da hadde kvinnesaksbevgelsen med Landskvinnestemmerettsforeningen i spissen drevet med mobiliserende arbeid i forkant, ved å holde foredrag og annonsere i avisen. Slagordet var «Stemmeret er stemmepligt!»
Kvinners engasjement toppet seg i 1905 under avstemningen om unionsoppløsningen med Sverige. Kvinnene fikk ikke delta i denne folkeavstemningen, men laget sin egen underskriftskampanje. I følge avisen var det 1234 kvinner fra Egersund og omegn som tegnet sine navn på listene som tilsluttet seg til mennens Ja til den stedfunnede unionsoppløsning.
Foreninger i Egersund 1905 underskrifter
Heskestad (Eide valgkrets) 1905 underskrift side 1
Heskestad (Eide valgkrets) 1905 underskrift side 2
Til tross for stemmerett…
Kvinner hadde fått rettigheter, men det var vanskelig å bli representert i styrer og verv. I Egersund var det i perioden 1901-1940 kun fem kvinner i kommunestyret. Disse kvinnene var Sofie Michelsen fra Venstre, mens Marie Isachsen (1860-1924) satt i tre perioder 190, 1910 og 1913, Antonia Aniksdal (1871-1957) 1910, Theoline Tollefsen (1879-1921) og Anne W. Fredriksen (1891-1985) alle representerte Avholdspartiet. Først i 1994 fikk Dalane en kvinnelige ordfører med Gunnhild Vassbø, Sp, i Bjerkreim. Deretter ble Solveig Ege Tengesdal, KrF, valgt til ordfører av Eigersund i mars 1996 og Marit Myklebust, AP, overtok ordførerollen (fra desember 1996-oktober 2003).
Vil du vite mer?
Nedenfor følger noen linker til nettsider som tar for seg temaene kvinnekamp, stemmerett og likestilling.
Stemmerettsjubileet 1913-2013 – De offisielle sidene til stemmerettsjubileet
Stemmerett for kvinner i Norge – Artikkel fra Store Norske Leksikon
Kvinner i Norge gjennom 100 år – Utstillingsportal laget av KILDEN
Kampen for kvinners stemmerett – Stortingets sider om stemmerett for kvinner med historisk kildemateriale
Kvinner på Stortinget – Stortingets sider om kvinnelige representanter gjennom tidene
Sånn er det bare – Debattbok og nettsider for ungdom om demokrati og stemmerett
Kampdager: 1970-tallets kvinnebevegelse – Utstillingsportal laget av KILDEN
Kvinner i arbeidslivet – temasider om kvinner i arbeidslivet og deres kamp for rettigheter, laget av KILDEN
Kvinnelige fotografer i Rogaland – Fotonettverket Rogaland
Stemmeretten – temasider laget av KILDEN