Skrivergården er den mest utpregede bygning i senempirestil. Foto: P. A. Flak/DF

Empirestilen er en klassisk preget stil- og moteretning som utviklet seg og har navn etter Napoleons keiserdømme. I Frankrike ble stilen brukt i perioden rundt 1800 – 1820 mens den i Norge varte ca. 1810 – 1840. Videreføringen av stilpreget det nærmeste tiåret kalles Senempire.¹⁾

Det framherskende byggemateriale i Europa var mur. De europeiske stilartene som ble importert til Norge måtte derfor «oversettes» til tre som materiale. Det gjaldt også senempiren. Karakteristiske trekk for stilen er:

• Stram, klar bygningskropp, ofte symmetrisk omkring en midtakse.
• Formelementer hentet fra antikken, som søyler og tempelgavler.
• Hel- eller halvvalmede tak.
• Imitasjon av hjørnesteiner (rustika) og sluttsteiner i listverk over dører og vinduer.

Falske hjørnesteiner, rustika, på Hammergården. Foto: Per Einar Lædre

Den første bygningen i egersundsområdet som ble oppført i empire/senempire var Consul Kroghs lysthus fra 1830-åra på Slettebø, mens Christian Feyers to bygninger på Slettebø (som nå er en del av Dalane Folkemuseums anlegg) var de siste. Disse sto ferdig i 1860-årene.

Etter Bybrannen i 1843 ble en del av den nye bebyggelsen oppført i senempirisk stil i perioden 1844 – 1850. Det er noe uklart hvor mange bygninger det dreier seg om, men i alle fall 13 hus hører med til denne perioden. Alle ble oppført av hva vi kan kalle den høyere borgerstand, og så godt som alle er lokalisert til Strandgaten eller i nær tilknytning til denne eller sjøen. Denne konsentrasjonen av bygninger i senempirtsk stil gjør Strandgaten til en unik arkitektonisk perle.²⁾

Av karakteristiske bygninger i senempirestil er nr. 41, 43, 49 og 58.