https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/ 2026-04-09T12:24:45+0200 https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/ https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/lib/tpl/ebl/images/favicon.ico text/html 2017-09-05T14:56:35+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/aaberg-ole-sivertsen Aaberg, Ole Sivertsen Ole Sivertsen Aaberg (1773 - 1849) - eller Ole Møller som han ble kalt - kom til Egersund fra Valdres. Han var haugianer, og flyttet til Egersund etter anmodning nettopp fra Hans Nielsen Hauge. Tidlig på 1800-tallet bygde han en text/html 2017-09-05T14:56:35+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/aabergs-gate Aabergs gate Gate på Gåsehølen, vist på Reguleringsplan 1858 som Gade No.13 og regulert mellom nåværende Mosbekkgaten og Lundeåne, vinkelrett på Bøckmans gate. Det var ikke kommet bebyggelse langs gata i 1901. Den ble videreført i Reguleringsplan 1905 og bygd ut i henhold til denne. I dag går gata mellom Mosbekkgaten og Spinnerigaten. text/html 2017-09-05T14:56:35+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/aabergs-molle Aabergs mølle Fram til 1911 var det ei kornmølle i drift ved Lundeåne. Mølla hadde mange eiere opp gjennom årene, og de fleste er glemt i dag. Men en av dem, Ole Sivertsen Aaberg, sikret seg en plass i Norgeshistorien da han fant Årstadskatten i 1835. Etter ham ble mølla kalt Aabergs mølle text/html 2017-09-05T14:56:35+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/amalia Amalia Anton Pedersen, Anton i Sandbakken, var gift med Amalia. De bodde i et hus som sto i krysset der Årstadfjellveien i dag tar av fra Sandbakkveien. Her var porten til Årstads utmark. Huset sto slik til at vegen gjorde en skarp S-sving mellom deres hus og Årstadfjellveien 1, og denne svingen ble da kalt Amalia. text/html 2017-09-05T14:56:35+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/ameliadalen Ameliadalen Et folkelig lokalt navn på området under Kråkefjellet, langs Damsgårdsgaten mellom Sykehuset og Høgevollsveien. text/html 2017-09-05T14:56:35+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/aniksdal-marie-antonia Aniksdal, Marie Antonia E. H. Torjusen Marie Antonia Aniksdal (1871-1957) ble født i Egersund. Foreldrene var snekker Morten Abrahamsen Aniksdal og Elisabet, født Torstensen. Antonia tok lærerseminaret på Stord (Høgskolen Stord/Haugesund). Etter utdannelsen flyttet hun tilbake til Egersund og arbeidet som lærerinne ved text/html 2020-01-31T19:46:44+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/anna-holbye Holbye, Anna Bartholine Severine Anna Holbye, fullt navn Anna Bartholine Severine Holbye (født 1802, død 1.10.1888, Oslo ) ble født i Lyngdal. Hun var datteren til sogneprest Michael Holbye (født desember 1759 text/html 2024-10-07T14:09:30+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/apotek Departementstidende. 1829. «1829 Nr. 1». Christiania: Schibsted, 828. text/html 2017-09-05T14:56:35+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/arbeiderkorpset Arbeiderkorpset Arbeiderkorpset ble stiftet i 1931 av ivrige medlemmer av Kommunistpartiet, etter at partiet gjennom en rettssak hadde fått eiendomsretten til musikkinstrumenter som hadde tilhørt det gamle Arbeiderpartiet. Hovedhensikten med korpset var å delta med musikk på partiets arrangementer, men etter hvert deltok korpset på mange ulike lokale arrangementer text/html 2017-09-05T14:56:35+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/arbeidernes-hus Arbeidernes hus Aarstadgaten 22. Arbeiderpartiet kjøpte bygningen sammen med Losse- og lastearbeiderforeningen av menigheten Samfundet i 1932. Bygningen hadde fram til 1924 tjent som skolebygning for menighetens almueskole og lærerskole. I en periode etter krigen fungerte den som skolebygning for folkeskolen da det ikke var nok plass til de store elevkullene i text/html 2017-09-05T14:56:35+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Lokallaget i Egersund begynte sin politiske virksomhet ved kommunevalget i 1907, men ble formelt stiftet i 1908 under navnet Egersunds Socialdemokratiske Forening. Laget ble tilsluttet Det Norske Arbeiderparti året etter. I 1913 kjøpte foreningen text/html 2024-05-03T23:18:41+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/arenes Arenes Et nes beliggende øst for kirken, ved utløpet av Lundeåne, mellom Kirkeviken og Lervika. Den staselige Nesgård ble bygd på Arenes av sorenskriver Niels Paulsen i 1736. Gården ble kjøpt av Statsbanene da det var klart at Jærbanen skulle bygges, og hovedhuset ble tatt i bruk som jernbanestasjon ved banens åpning i 1878 mens de andre bygningene på gården ble revet. Etter hvert som både Kirkeviken og Lervika ble fylt ut var Arenes til slutt ikke noe nes lenger. text/html 2017-09-05T14:56:36+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/arenessmauet Kilder: Eigersund kommunes arkiv; Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 38 text/html 2017-09-05T14:56:36+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/arkitektur Arkitektur Den bebyggelsen vi har innenfor de gamle bygrensene fra 1846 viser få spor etter bygninger fra den tidligste bydannelsen på 1700-tallet. Den tidligste bybebyggelsen var oppført i en lokal tradisjon basert på generasjoners kunnskap om bygningstyper og byggeteknikker, og folk bygde stort sett der hvor muligheten bød seg. Fortsatt kan bebyggelsen på text/html 2018-03-13T11:51:05+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/arresten Kilde: Harald Hamre: Egersund byhistorie, B2 s. 16; 490 text/html 2020-09-03T19:29:49+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/arstad-skole Årstad skole I Eigersund landsogn ble det i perioden 1870 – 1893 bygd 13 kretsskoler. Senere ble det bygd ytterligere to. Før den tid var undervisningen basert på omgangsskoler for alle, med unntak av elever fra de bynære gårdene under Årstad, Husabø og text/html 2017-09-05T14:56:36+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/arstad Årstad Gårdsnavnet Årstad er sammensatt av mannsnavnet Orm og nevnelsen -stad. Orm var den som ryddet eller bosatte seg først på Ormstadir, slik gården er nevnt både i 1438, 1442, 1478 og flere ganger etter det. Gården Årstads grunn omfatter hele Hestneshalvøya og på sjøsiden strekker den seg inn Søra Sundet, langs text/html 2019-09-16T14:43:14+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/arstadgaten Aarstadgaten Gate mellom Vågen og Årstad. Deler av gata ble regulert etter Bybrannen i 1843 (mellom Vågen og Peder Clausens gate) i Reguleringsplan 1843. Gata fulgte da i hovedsak det gamle ræget mellom Årstad og Egersundstronne, Årstadræget. Med unntak av noen tomter ble den bygd ut etter denne planen. I Reguleringsplan 1858 ble den forlenget langs ræget til der dette møtte to andre ræger, text/html 2017-09-05T14:56:37+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/arstadskatten Årstadskatten Under arbeid med nyrydning på Sandbakken på gården Årstads grunn i februar 1836 fant Ole Sivertsen Aaberg mer enn 1 300 mynter og andre gjenstander av sølv. Senere fant han ytterligere flere hundre mynter. Til sammen utgjorde funnet 2,3 kilo sølv. I årene etterpå dukket det opp enda flere mynter på funnstedet. text/html 2017-09-05T14:56:37+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/asser-hiorths-gate Asser Hiorths gate Sidegate til Sandbakkveien som fikk sitt navn i 1935. Gata har navn etter Asser Andersson Hiorth. text/html 2017-09-05T14:56:37+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/aurgrua Kilde: Harald Hamre: Egersund byhistorie, B2, s. 374, 510 text/html 2017-09-05T14:56:37+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/aviser Kilder: Egil Harald Grude: Egersund byhistorie, B1, s. 283 f. B2, s. 456; Leif Dybing: Dalane Tidende i 125 år, s. 29 text/html 2025-04-03T14:51:20+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/badeplasser Badeplasser Så snart sommeren hadde kommet til byen meldte behovet for bading seg blant ungene. På 1900-tallet var mulighetene noe begrenset. Vågen og Bukte var forurenset og ikke egnet for bading. Under Vardberg lå Sjøbadet i Solkrone, og senere Sjøbadet ved Fjellparken, men disse kostet det penger å bruke og de hadde regulerte badetider. text/html 2018-11-20T13:20:04+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bakkebo-kirke Bakkebø kirke Bakkebø kirke ble innviet den 29. mai 1960, reist og eid av Bakkebø sentralinstitusjon. Den huset i flere år menigheten der, både til morgensamlinger og søndagsgudstjenester, og ble brukt til dåp, konfirmasjoner og bisettelser. Da institusjonen ble oppløst i 1991 ble kirken overdratt til Eigersund kommune, og deretter overtatt av Egersund menighet fra 1. januar 1992. text/html 2025-04-03T14:46:49+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bakkebo Bakkebø Bakkebø ble opprettet som sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede i 1947, for fylkene Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. De første klientene ankom i 1948 og institusjonen var deretter i drift i over 40 år. Da HVPU-reformen trådte i kraft i 1991 markerte det slutten for Bakkebø og andre tilsvarende institusjoner. text/html 2017-09-05T14:56:37+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bauta-over-christen-molbach Bauta over Christen Mølbach I 1914 var det stor feiring av grunnlovens 100-årsjubileum rundt om i hele landet. I Egersund mente Egersunds Ungdomsforening at det å hedre eidsvollsmannen Christen Mølbach med en bauta ville være en verdig måte å markere jubileet på. Foreningen finansierte bautaen, som ble plassert i text/html 2017-09-05T14:56:37+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bedehuset Bedehuset Etter en opprivende strid blant kristenfolket i Egersund i 1870-årene tok haugianerne, misjonsvennene og yngre prester initiativet og konsoliderte statskirkens stilling. Utenbys emissærer var aktive, og behovet for et stort og romslig møtelokale ble påtrengende. I desember 1878 ble det sendt ut en oppfordring om å gi penger til bygging av et forsamlingshus i byen. Responsen var god, og om lag 60 bidragsytere meldte seg. text/html 2017-09-05T14:56:37+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bedehusgaten Bedehusgaten Gate mellom Johan Feyers gate og Mads Nissens gate, vist på Reguleringsplan 1858 der den er kalt Gade No.6. Gata ble opparbeidet og utbygd etter denne planen, og videreført i Reguleringsplan 1905. I begge planene var gata ført fram til Aarstadgaten, men strekningen mellom Mads Nissens gate og denne ble ikke anlagt. Gata fikk sitt text/html 2026-03-24T22:24:32+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Av manntallet fra 1701 framgår at det bodde rundt 200 mennesker på Egersundstronne. I 1745 hadde innbyggertallet mer enn doblet seg, og i 1758 bodde det 682 mennesker her. I 1771 hadde det økt til 720 mennesker. På slutten av 1700-tallet var det nedgangstider, og innbyggertallet sank fram mot 1815 før det begynte å stige igjen. text/html 2024-02-23T22:49:32+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bendix-bendixen-djurhuus Djurhuus, Bendix Bendixen Bendix Bendixen Djurhuus (cirka 1675-8.1.1720) ble utnevnt til sorenskriver i Jæderens og Dalernes sorenskriveri den 9. juli 1704. text/html 2017-09-05T14:56:37+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bensinstasjoner Bensinstasjoner I bilismens spede begynnelse på 1900-tallet var det ikke mange kjøretøy registrert i Egersund. Den første bilen ble registrert i 1914 og tilhørte kjøpmann N. Hegdal. I 1935 var antallet kommet opp i 17 privatbiler, 12 lastebiler og 11 drosjer i Egersund. text/html 2017-09-05T14:56:37+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/berggaten Berggaten Sidegate til Langaards gate som fikk sitt navn i 1905. Reguleringskommisjonens forslag til navn var Vestre Berggade, men det ble endret av formannskapet. Berggaten var opprinnelig planlagt som en tverrgate mellom Langaards gate og Gamleveien, regulert på et noe annet sted enn der den ligger i dag. text/html 2017-09-05T14:56:38+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/biblioteket Biblioteket Egersunds Almuebibliotek ble stiftet 19. april 1860 som en privat forening på et møte i skolelokalet. Boksamlingen skulle finansieres med innmeldingspenger og medlemskontingent. Da virksomheten startet 26. mai 1860 hadde biblioteket 15 bøker til utlån. Det abonnerte også på noen tidsskrifter. Det første styret besto i all hovedsak av menn fra byens mellomsjikt. Ved stiftelsen meldte 35 medlemmer seg inn, de fleste fra arbeiderklassen het det seg. Et år senere hadde medlemsmassen ste… text/html 2025-08-14T14:18:54+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/billesvingen Billesvingen Egentlig ikke en sving, men et vegkryss, nemlig krysset Hammers gate – Husabøveien. Krysset ble opparbeidet mens Albert Henrik Mohn var byingeniør, en stilling han hadde fra 1948 til 1951. Han var den stolte eier av byens første ”boble”, den etter hvert så vanlige folkevogna (VW). Denne bilen minnet folk om en Coloradobille, en bladbille man på den tiden fryktet kunne etablere seg i Norge og gjøre stor skade på potetavlingene, og både bilen og mannen fikk tilnavnet ”billen”.… text/html 2017-09-05T14:56:38+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bilstadhuset Bilstadhuset Bilstadhuset er et hus i Nygaten 14, (nr. 11 før 1990). Bygningen ble oppført av skipperborger Jacob Jacobsen Bilstad i 1845, etter Bybrannen i 1843. Kjelleretasjen og første etasje utgjorde husets boligdel, mens det i andre etasje var seilmakerverksted. Husets fløy langs text/html 2017-09-05T14:56:38+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bjerkreimsgaten Bjerkreimsgaten Sidegate til Nyeveien, mellom denne og Lundeåne, vist på Reguleringsplan 1858 som Gade No.20 og utbygd etter denne planen. Gata fikk sitt navn i 1905. Opprinnelig var den foreslått å skulle hete Vaskegaden da det i enden av gata var en trapp mot elva hvor det ble vasket tøy. text/html 2020-05-05T09:00:16+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bjorheim-jacob Bjorheim, Jacob Født i Egersund (f. 12/11 1891 - d. 21/01 1974). Sønn av Karen Bjorheim f. Jakobsen og fajansearbeider Lars Bjorheim. Det eksakte tidspunktet for når Jacob Bjorheim startet på sin yrkeskarriere på A/S Egersunds Fayancefabriks Co. er ukjent, men i 1907 er han i lære som modellør. I perioden 1910 - 1913 er han elev ved Den Kongelige Tegneskole (Fra 1911 Statens Håndverks- og Industriskole). Egersund Fayancefabrik oppdaget snart at Jacob Bjorheim var talentfull og fabrikken in… text/html 2017-09-05T14:56:38+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bockmann-abraham-sorensen-1804-1869 bygning der en fremstiller rep, dvs tau og trosser, som er ekstra tykke og kraftige. En reperbane kunne gjerne være 400 m lang. text/html 2017-09-05T14:56:38+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bockmans-gate Bøckmans gate Gate på Reinen og Gåsehølen, vist og omtalt som Langgaden i Reguleringsplan 1858. Den var lagt parallelt med Abraham Sørensen Bøckman sitt våningshus, i krysset med gate nr. 11, nåværende Oluf Løwolds gate, og i sør-østlig retning mot ræget som førte fra Mosbekk plass til mølla ved Lundeåne. Over Reinen, mellom Oluf Løwolds gate og text/html 2017-09-05T14:56:38+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/borildsbakken Kilde: Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 42 text/html 2017-09-05T14:56:38+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bowitzbakken Bowitzbakken Sidegate til Sokndalsveien. Som gate har Bowitzbakken en broket fortid. En del av den er vist i Reguleringsplan 1858 som gate nr. 8, en 10 alen (ca. 6 meter) bred parallellgate til Mosbekkgaten, fra ræget som skulle bli Lerviksbakken og i retning Årstadfjellet. I Reguleringsplan 1905 er denne gate 8 knyttet sammen med text/html 2017-09-05T14:56:38+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/brad Kilder: I. Mehus: Stedsnavnene i og omkring Egersund - hvad de forteller os. Særtrykk av Egerundsposten 1938; Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11; Abram Kjell Sørdal: Samferdsel og kommunikasjon i Eigersund og omegn i eldre tid. Dalane Folkemuseums årbok nr. 14, s. 47f text/html 2019-09-05T15:47:07+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bradbenker Bradbenker En bradbenk er et sted hvor fartøyer ble kjølhalt og satt i stand. Det var her skutene ble tatt under behandling når de begynte å bli utette. Ordet ”brad” betyr smelting, smøring og overstrykning med tjære eller smeltet bek. Selve betegnelsen brâbenk er i sjømannsspråket visstnok kommet fra middelnedertysk brâbank av brâgen, kalfatre. text/html 2017-09-05T14:56:38+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/branngate Branngate En branngate er en bred gate anlagt for å hindre spredning av brann i en ellers tett trehusbebyggelse. I Egersund er det regulert tre gater med funksjon som branngate: Skriveralmenningen, Johan Feyers gate og Lerviksbakken. text/html 2017-09-05T14:56:38+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/brattegaten Kilde: Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 41 text/html 2017-09-05T14:56:38+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bryggereglement Bryggereglement I 1851 vedtok bystyret et eget bryggereglement, ”Reglement for Benyttelse af Egersunds Brygger og Almindinger”. Formålet med dette var å regulere bruken av de offentlige bryggene. De skulle først og fremst være til bruk for skipstrafikken til og fra byen og ikke brukes som opplags- og lagerplass eller til andre uvedkommende formål. For text/html 2017-09-05T14:56:38+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bugge-kjeld-andreas-1807-1888 Bugge, Kjeld Andreas Kjeld (Kield) Andreas Bugge (1807 - 1888) var født i Drøbak. Han var sønnen til Andreas Bugge og Johanne Cathrine Bugge, og gift med Christine Bugge f. Jensdatter Tuen. De hadde tre barn sammen, Jens Ulrik Ferdinand, Johanne Katrine og Anne Laura Christine. text/html 2025-08-22T17:04:46+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bybrannen-i-1817 Bybrannen i 1817 Bybrannen i 1817 er en av seks kjente Bybranner i Egersund. Den første bybrannen vi kjenner til fant sted natten til 13. april 1817. I alt 19 våningshus brant ned, og 40 familier mistet sine hjem og sine eiendeler. 2 mennesker omkom i brannen, og en del pådro seg forbrennings- og sårskader. På en tid da byen hadde rundt 650 text/html 2019-09-06T13:24:08+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bybrannen-i-1843 Bybrannen i 1843 Bybrannen i 1843 er en av seks kjente Bybranner i Egersund. Den startet den 14. september kl. 14:00 i huset til privatskolelærerinne og handlerske Anna Holbye. Huset hennes lå på en lang, smal eiendom som strakk seg fra Vågen til langt opp langs dagens text/html 2017-09-05T14:56:39+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bybrannen-i-1859 Bybrannen i 1859 Bybrannen i 1859 er en av seks kjente Bybranner i Egersund. Mellom kl. 1 og 2 natt til 7. juni 1859 ble byens befolkning vekket av brannalarm. Det hadde brutt ut brann i kjøpmann Carl Christiansens sjøbu ved Lervika. Bebyggelsen i området sto tett, og brannen spredte seg fort. Lite innbo og varebeholdninger ble reddet, og matvarer og brensel som var lagret i noen av bygningene ble flammenes rov. text/html 2017-09-05T14:56:39+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bybrannen-i-1862 Bybrannen i 1862 Bybrannen i 1862 er en av seks kjente Bybranner i Egersund. Litt over kl. 4 om morgenen den 20. oktober 1862 ble byens befolkning vekket av brannalarm. Det brant i nyoppførte bygninger i samme område som Bybrannen i 1859 hadde herjet. Det var et ufyselig vær den natta, og brannmannskapene og de frivillige som strømmet til for å hjelpe hadde en stri tørn. Brannen spredte seg fra hus til hus, og det var frykt for at hele byen skulle brenne. Men takket være den nyregulerte… text/html 2017-09-05T14:56:39+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bybrannen-i-1896 Bybrannen i 1896 Bybrannen i 1896 er en av seks kjente Bybranner i Egersund. Tidlig om morgenen den 10. mai 1896 brøt det ut brann i huset til baker Andersen i Storgaten 8. Brannen spredte seg i rekordfart til nabobyggene i nr. 10 og 12, der text/html 2017-09-05T14:56:39+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bybrannen-i-1961 Bybrannen i 1961 Bybrannen i 1961 er en av seks kjente Bybranner i Egersund. Natten til 16. desember 1961 begynte det å brenne i Kirkegaten 1. Brannvesenet ble varslet klokka 02:12, og rykket ut ett minutt etterpå. Da brannvesenet ankom brannstedet sto flammene ut fra bygningens andre etasje. Brannen spredte seg raskt til nabobygningene, og etter en halvtime ble landsoknets brannvesen bedt om assistanse. text/html 2017-09-05T14:56:39+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bybranner Bybranner En bybrann defineres ofte som brann i en by der to eller flere bygninger brenner ned eller blir alvorlig ødelagt av ild. Ellers er det snakk om husbrann. Som i de fleste eldre norske trebyer har det også i Egersund vært flere bybranner. Med kombinasjonen trange gater, trehus og åpne ildsted og lyskilder var det ikke til å unngå at det brøt ut branner som fikk store konsekvenser både for dem som ble direkte rammet og for bysamfunnet som helhet. I Egersund har vi hatt seks kjente bybran… text/html 2017-09-05T14:56:39+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/byggebeltet Byggebeltet Byggebeltet var en sone på 200 meter utenfor bygrensa som byen hadde anledning til å regulere og legge til rette for bebyggelse i. Hjemmel for ordningen var gitt i ”Lov om Bygningsvæsenet for Landets Byer udenfor Kristiania, Bergen og Trondhjem” fra 1896. I Egersund ble deler av byggebeltet regulert i text/html 2017-09-05T14:56:39+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bygningsnummer Bygningsnummer Etter Bybrannen i 1843 ble det etablert et system med nummerering av de av byens bygninger som lå sør for Lundeåne. Bygning nr. 1 lå ute ved Dampskipskaien, mens bygning nr. 247 lå på Mosbekk. Senere ble tilsvarende system etablert på Damsgård, der bygning nr. 1 lå ved begynnelsen av text/html 2017-09-05T14:56:39+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bykart-1857 Bykart 1857 I 1857 ble det for første gang laget et bykart over Egersund for å framskaffe et kartgrunnlag til bruk for å utarbeide en plan for hele byens område, Reguleringsplan 1858. Kartet, som er håndtegnet og i målestokk 1:5000, er utarbeidet av Captein Tausen, og viser eksisterende bebyggelse innenfor bygrensa det året kartet ble tatt opp samt navn på mange av de nærmeste ubebygde områdene. text/html 2017-09-05T14:56:39+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bykart-1868 Bykart 1868 I 1868 utga Adelsteen Knudsens Forlag et litografisk bykart i målestokk 1:3000. Endringene fra Bykart 1857 er bl.a. at en ny Allmenning har kommet til etter Bybrannen i 1859 og at bebyggelsen rundt Lervika er endret. Mange Bygningsnummer som var tildelt de enkelte bygninger noen år tidligere, er også vist. text/html 2017-09-05T14:56:39+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bykart-1896 Bykart 1896 I 1896 tegnet N. S. Krum et nytt bykart over Egersund. Kartet, i målestokk 1:2000, ble utgitt som litografi av hans eget firma Krums Opmaalingskontor. Det eksemplaret som vises her har vært brukt til tekniske formål. Bygningsnummer er påført, og byens text/html 2025-12-01T13:48:44+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bykart-1901 Bykart 1901 I 1896 kom det en ny lov som påla alle byer å lage reguleringsplan for sitt område og eventuelt for et byggebelte rundt byen. Slik plan kunne ikke utarbeides før det var tatt opp et nytt bykart. Det en hadde var fra 1857, og ikke ajourført. I mars 1900 skrev formannskapet til text/html 2019-09-05T15:46:23+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bykart-1924 Bykart 1924 Nedre BekkegateBradbenken I 1924 ble det tatt opp kart over sentrum i målestokk 1:500 og et for områdene omkring i målestokk 1:2000. Hensikten var å få oppdaterte kart som grunnlag for utarbeidelse av en ny byplan og en plan for byens ekspansjon i herredet. Konstruktøren, ingeniør Toftdal, var misfornøyd med honoraret for arbeidet, mens kommunen på sin side var misfornøyd med arbeidets framdrift. Men da begge parter hadde interesse av at arbeidet ble fullført, kom de smått om senn ti… text/html 2026-03-05T14:04:03+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bykart-1953 Bykart 1953 I 1953 fikk Egersund kommune laget et kart i målestokk 1:4000 som viste hele dens område etter byutvidelsene i 1947 og 1950. I sentrum er murbygningene gitt rød farge. Kartet er ett av flere text/html 2017-09-05T14:56:40+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/bykart Dette er blant de første ordentlige nasjonale kartene laget for navigering i Danmark-Norge. Da kvaliteten i Rasmus Juells kart ble kjent, ble Admiralitetet i København så betenkt at utgivelsen av kartene ble forhindret for ikke å svekke Rikets sikkerhet. (Sjøkartutstillingen på Tungenes fyr 1995 text/html 2017-09-05T14:56:40+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/byste-av-johan-feyer Byste av Johan Feyer I 1901 fant formannskapet tiden inne til å få reist et minnesmerke over Johan Feyer, grunnleggeren av Egersunds Fayancefabrik. Det ble oppnevnt en komité som skulle arbeide med saken. Nødvendige midler ble skaffet til veie, og i 1906 var en byste ferdig modellert. Den var utført av billedhuggeren Jo Visdal (1861 – 1923). text/html 2018-11-20T13:20:41+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/byste-av-leif-tveit Byste av Leiv Tveit Byste av institusjonen Bakkebøs første bestyrer Leiv Tveit, plassert ved Bakkebø kirke. Bysten er utført av billedhugger Emma Matthiasen, og ble avduket av Bakkebøs mangeårige sjåfør, Jens Tønnessen, 26. oktober 1970. Bysten er et av flere text/html 2017-09-05T14:56:40+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/central-gjestgiveri Central Gjestgiveri «» Central Gjestgiveri og Kafe åpnet 1. mai 1937 i 2. etasje i Torget 1B. Navnet «Central» kom av at Egersund Telegrafstasjon, «sentralen», holdt til her fram til 1936. I januar 1939 ble kafeen flyttet ned i 1. etasje mens gjestgiveridelen la beslag på hele andre etasje. text/html 2017-09-05T14:56:40+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/christen-molbachs-gate Christen Mølbachs gate Eidsvollmannen Christen Mølbach fikk en gate oppkalt etter seg i 1905. Den var planlagt å skulle gå «fra Peder Clausens gade til den ytre grændse af Byggebæltet», og er inntegnet på Reguleringsplan 1905. Den tangerte Årstad gård og var ment å skulle fortsette over text/html 2025-07-29T17:00:28+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/dalane-energi Dalane Energi Interkommunalt selskap som ble etablert som Dalane Elverk 01.01.1978 av kommunene Bjerkreim, Eigersund, Sokndal og Lund. Hver av kommunene gikk inn i selskapet med sine elektrisitetsverk. Selskapet skiftet navn til Dalane Energi 01.01.2000. Det eies av de nevnte kommuner med eierandeler i forhold til folketallet. text/html 2017-09-05T14:56:40+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/dalane-tidende Dalane Tidende Dalane Tidende er et ektefødt produkt av den politiske striden i 1880 åra. Etter at venstrefolk ble nektet spalteplass i den konservative Egersundsposten ble det tatt initiativ til å stifte et talerør for Venstre i Egersund. Typograf Johan Arnt Berg ble hentet fra Stavanger for å stå utgivelsen. Den 3. januar 1885 kom det første regulære nummer av DALERNES TIDENDE. Avisen utkom to ganger i uken. Berg gjorde selv praktisk talt hele arbeidet med avisen, både i redaksjonen og tryk… text/html 2017-09-05T14:56:40+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/dalane-videregaende-skole Dalane videregående skole Den 1. januar 1990 ble tre videregående skoler i Dalane, Eigersund videregående skole, Dalheim videregående skole og Dalane videregående skole, samlet til en skole under navnet Dalane videregående skole. Den nye skolen ble etablert på Lagård. text/html 2017-09-05T14:56:40+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/dalernes-dampskibsselskab Dalernes Dampskibsselskab «» Selskap som ble dannet i 1867 av sokndøler og egersundere med formål å drive kystrutefart mellom Kristiansand og Bergen. Rederiet hadde ansvar for tre skip i den tiden det var operativt. DS ”Dalerne” var deres første skip. Det var bygd hos Akers Mek. Verksted og satt i trafikk i 1868. Året etter ble det satt inn i kystrutefarten mellom Kristiania og Trondheim. Skipets inntjening var så god at det var nedbetalt allerede i 1872. Det ble solgt i 1874. text/html 2019-09-05T15:46:06+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/dampskipskaien Dampskipskaien Da trafikken med dampskip tok seg opp langs kysten var havnene dårlig utrustet til å ta imot den økende trafikken. I kystrutas barndom var det vanlig at skipene ankret opp på reden og passasjerer og gods ble fraktet til og fra land i mindre båter. Brannfaren som de nye skipene representerte var også en medvirkende årsak til dette opplegget. text/html 2019-05-15T11:39:40+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/damsgaard-potteri Damsgaards Potteri Peter Olsen var med i den gruppe arbeidere som i 1860 etablerte text/html 2017-09-05T14:56:40+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/damsgard-bru Damsgårdsbrua Bru over Lundeåne, mellom Elvegaten og Gamleveien. Brua er ei steinhvelvbru med fem spenn, bygd i slutten av 1840-åra som en del av forbindelsen mellom Egersund by og Vestlandske Hovedvei. Den avløste da ei gammel kloppebru som lå på omtrent samme sted. Før det igjen var det kun et vadested her, Lundervadet. text/html 2017-09-05T14:56:41+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/damsgard Damsgård Damsgård er området nord for Lundeåne opp mot Kråkefjellet. Det har sitt navn etter kaptein Statz Nicolai Dams, som bodde i Egersund på 1700-tallet og ryddet et stykke her, i området der elektrisitetverkets sekundærstasjon sto oppunder Kråkefjellet, ved svingen i text/html 2017-09-05T14:56:41+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/damsgardsdialekten Damsgårdsdialekten Damsgårdsdialekten var en variant av Egersund bymål med uvanlig mange gamle språktrekk bevart. Den er blitt knyttet til bydelen Damsgård, et utpreget arbeiderstrøk der byens ledende bedrift, Egersunds Fayancefabrik, var dominerende gjennom generasjoner. text/html 2017-09-05T14:56:41+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/damsgardsgaten Damsgårdsgaten Gate mellom Humlestadgaten og Høgevollsveien, fikk sitt navn i 1905. Har navn etter området Damsgård, som den går gjennom. Den ble på folkemunne også kalt Olavabakken etter ei kone som het Olava som bodde der. Den del av gata som er nærmest Humlestadgaten er bygd ut etter text/html 2017-09-05T14:56:41+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/de-sterktroende De sterktroende I Egersund er ”De sterktroende” en samlebetegnelse på tre kirkesamfunn som alle mener å forvalte den rette lære. I slutten av 1880-åra ble den ene kirkelige reformen etter den andre gjennomført i statskirken. Dette endte med stiftelse av en egen menighet i 1890. Fra denne utgikk en ny menighet i 1901, og fra denne igjen en ny menighet i 1952. De tre menighetene er: text/html 2017-09-05T14:56:41+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/det-almindelige-lutherske-samfund Det Almindelige Lutherske Samfund Det Almindelige Lutherske Samfund, på folkemunne Larsane, er en av de tre menighetene i Eigersund som går under betegnelsen De sterktroende. De ble først omtalt som «de Olske», etter den første forstanderen Ola Hetland. I 1952 var motsetningene blant medlemmene i text/html 2017-09-05T14:56:41+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/det-almindelige-samfund Det Almindelige Samfund Det Almindelige Samfund, på folkemunne Perane, er en av de tre menighetene i Eigersund som går under betegnelsen De sterktroende. Menigheten ble stiftet i januar 1901 av medlemmer av menigheten Samfundet som valgte å følge denne menighets ekskluderte forstander Peder Olsen Nodland, som de anså som sin leder. Han var en gårdbruker som opprinnelig kom fra Gravdal i Bjerkreim og som kanskje er best kjent som Per Nodland. text/html 2017-09-05T14:56:41+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/dinsebrue Dinsebrue Dinsebrue (dinsebrua) var ei gangbru mellom Havsøya og Eie, ved utløpet av Eieåne. Den var bygd av Karl Theodor Torjusen, delvis som ei trebru og delvis som ei hengebru. Han ønsket en snarvei over til stykket han hadde kjøpt av Adam Eie. Når man gikk på hengebrua, dinset – gynget – den. Derav navnet. Brua ble fjernet i 1960-åra. text/html 2017-09-05T14:56:41+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/eger-molle Eger Mølle Eger Mølle ble bygget for G. Albrethsen & Sønner, Geirulv Albrethsen (1869 - 1952). Albrethsen drev kolonialhandel og hadde også butikk for salg av kraftfôr, frø, såkorn og landbruksmaskiner. Albrethsen kjøpte ei tomt i Strandgaten, og gikk i gang med å bygge Eger Mølle i 1915. Det var ei fullt ut moderne mølle bygget av et tysk firma. Høsten 1915 var maskiner og utstyr ferdig montert og innkjøringen tok til. Mølla kom offisielt i drift i januar 1916. Geirulv Albrethsen var dispone… text/html 2017-09-05T14:56:41+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egero-sildoljefabrikk Egerø Sildoljefabrikk Fabrikken ble grunnlagt i 1938 av Isak O. Seglem sammen med sønnen Olav I. Seglem og Joakim og Olav Høiland. Isak O. Seglem var disponent i periodene 1938-1947 og 1952-1964, mens Olav I. Seglem var disponent mellom 1947 og 1952. Den var lokalisert ved Nysund, og holdt til i gamle lokaler som var lite egnet til produksjon av sildemel og sildolje. Etter hvert ble den imidlertid modernisert og utvidet. text/html 2017-09-05T14:56:41+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersund-folkekjokken Egersund Folkekjøkken Under 1. verdenskrig ble det etter hvert alvorlig mangel på mange viktige varer. Spesielt under den harde vinteren 1917-18 var det mange av byens innbyggere som ikke hadde råd til å spise seg mette hver dag. Det hjalp ikke å inneha provianteringsrådets rabattkort så lenge en ikke hadde penger til å betale egenandelen. text/html 2017-09-05T14:56:41+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersund-fryseri Egersund Fryseri «» I 1931 oppnevnte formannskapet en komité som skulle se på muligheten for å få etablert et fryseri i Egersund. Byen hadde ikke fulgt med på den teknologiske utviklingen som hadde funnet sted og sto i fare for å bli akterutseilt som fiskerihavn. text/html 2019-01-03T10:31:51+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersund-kirke Egersund kirke Historien Funn av en bautalignende gravstein med runeinnskrifter ved nåværende Strandgaten 43 tyder på at det har vært kirke i Egersund allerede i 1000-årene, men det er først i 1292 at det foreligger opplysninger om at det virkelig var en kirke i Egersund. Det var Mariakirken, som også var sognekirke. Det antas at den nåværende kirke, som ligger på det som engang ble kalt text/html 2017-09-05T14:56:41+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersund-kommunale-slaktehus Egersund kommunale slakthus Byens gamle offentlige slakthus som lå på Reinen, ved Lundeånas utløp, hadde på begynnelsen av 1900-tallet blitt umoderne og lite hensiktsmessig til sitt formål. Behovet for nytt slakthus var påtrengende, og i 1921 ble Egersund kommunale slakthus oppført på text/html 2017-09-05T14:56:42+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersund-kvinnesaksforening Egersund kvinnesaksforening Kvinnesaksforeningen ble stiftet 10. oktober 1907 etter initiativ av Gerhardine Thu. Foreningens formål «... er å virke til gjensidig hygge og større åndelig utvikling for å dyktiggjøres til å delta i samfunnslivet som mannens jevnbyrdige. Gjennom diskusjon, opplesning, foredrag eller lignende over de viktige spørsmål som er oppe i tiden text/html 2017-09-05T14:56:42+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersund-ladested-og-kommune Egersund – ladested og kommune Navnet Eikund er det norrøne navnet på Eigerøy, og betyr ”øya som har mye eik”. Sundet mellom Eigerøy og fastlandet har fått sitt navn etter øya, og het på norrønt Eikundarsund, og herfra er navnene Eigersund og Egersund begge avledet. Navneformen Egersund ble dominerende i skriftspråket under dansketiden og ble til slutt den offisielle både for tinglaget, kirkesognet, prestegjeldet og kommunen (fra 1838). text/html 2017-09-05T14:56:42+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersund-misjonshus Egersund Misjonshus Misjonshuset i Spinnerigaten 4 het tidligere Menighetshuset, og var statskirkemenighetens forsamlingshus. Det ble innviet i 1922, og hadde 300 sitteplasser. Huset ble samlingsstedet for Egersund Misjonsforening. Menighetshuset ble tegnet av Michael Slettebø fra Egersund. Han ble en anerkjent arkitekt langt utenfor byens grenser. Under okkupasjonen var huset beslaglagt av tyskerne. Huset har siden innvielsen blitt bygd om flere ganger, senest i 2011/2012, og er vesentlig end… text/html 2017-09-05T14:56:42+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersund-racketklubb Egersund Racketklubb I perioden 1900 – 1911 ble det stiftet flere idrettsforeninger som hadde sitt utspring fra Egersunds Turnforening. En av dem var Egersunds Lawn-Tennis-Klub som ble stiftet i 1907. Det var denne klubben som anla tennisbanen på Nyeveien, men den klarte ikke å skape den nødvendige entusiasme for tennissporten og aktiviteten døde ut. text/html 2017-09-05T14:56:42+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersund-rode-kors-hjelpekorps Egersund Røde Kors Hjelpekorps Norges Røde Kors Hjelpekorps ble opprettet i 1932. Ni år senere, høsten 1941, ble Egersund Røde Kors Hjelpekorps stiftet. Ved årets utgang hadde det 22 medlemmer. Gjennom krigsårene var det mye å gjøre for korpset. Medlemmene møtte på førstehjelpstasjonen når flyalarmen gikk – og det gjorde den 26 ganger i 1944 – de organiserte utdeling av matvarer til trengende, deltok i leteaksjoner og ved ulykker og hadde flere førstehjelpsstasjoner i Sirdal i påsken. Ved frig… text/html 2017-09-05T14:56:42+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersund-sanitetsforening Egersund Sanitetsforening Egersund Sanitetsforening ble stiftet 7. oktober 1914 av driftige damer, anført av Marie Münster Mohn. Fra første stund arbeidet foreningen med ulike tiltak for å bedre folkehelsen og det medisinske tilbud i byen. Foreningen fikk ansatt byens første sykepleier i 1919, den hjalp tuberkuløse og andre med pengebidrag og sanatorieopphold og den drev barnekolonien Lien i Helleland sammen med Tuberkuloseforeningen i noen år. Det største tiltaket foreningen gjennomførte va… text/html 2018-02-07T14:08:32+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersund-sildoljefabrikk Egersund Sildoljefabrikk Harald Kvadsheim fra Ogna stiftet Egersund Sildoljefabrikk som et personlig firma høsten 1918 og startet produksjon av sildemel og sildolje våren 1919. I 1921 ble fabrikken solgt til interessenter fra Jæren. Brødrene Jonas og Jens Hetland, med kompetanse fra mekanisk industri, hadde aksjemajoriteten. De utviklet spesialmaskiner til mange driftsformål, maskiner som kom til å få stor betydning for hele industrien. Teknisk sett var bedriften en pionerbedrift. I 1936 trakk … text/html 2017-09-05T14:56:42+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersund-skytterlag Egersund skytterlag Det første tilløp til organisert skyting i Egersund fant antakelig sted i 1882/-83, men til tross for at flere av byens prominenser sto på medlemslista klarte de ikke å holde virksomheten i gang, og etter 3 – 4 år døde det hele bort. text/html 2023-02-05T12:47:36+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersund-sykehus Egersund sykehus På slutten av 1870-åra kom det fart i planene om å bygge et sykehus for Egersund. Tomt til formålet ble kjøpt inn på Damsgård i januar 1879, og allerede sommeren 1880 sto sykehuset ferdig. Det hadde en kapasitet på 12 pasienter, og inneholdt også et offentlig bad. Sykehuset ble i det alt vesentlige finansiert av overskuddet fra text/html 2018-01-29T10:06:45+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersund-telegrafstasjon Egersund Telegrafstasjon Telegrafsystemer før 1850 Veter Veter er det første telegrafsystemet vi kjenner her i landet. En vete er en del av et varslingssystem basert på lys- og røyksignaler. Veten er bygd som en forberedt bålplass. Veter blir ofte omtalt som varder, men dette er steiner som er samlet i haug eller oppreist som grense-, sjø- eller veimerker. Varde brukes ofte om vete, uten at forskjellen presiseres nærmere. Plikten til å holde veter går tilbake til Håkon den gode (konge 934-961… text/html 2017-09-05T14:56:43+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersund-terracotta-og-keramikk Egersund Terracotta og Keramikk Egersund Terracotta og Keramikk ble etablert i 1946 av keramiker Petter Torgeirsen. Virksomheten holdt til i Strandgaten 44, i et anlegg bestående av butikk/bolig, sjøbu og båtstø. Den første tiden ble det produsert bollesett og kjøkkenkrukker i brun dekor, mens det i årene 1950 til 1965 hovedsakelig ble laget dekorerte blomsterpotter. Fra 1965 ble det i det alt vesentlige produsert håndlaget brukskunst. Fra 1989 ble det også produsert replika etter gamle forme… text/html 2017-09-05T14:56:43+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersund-vannverk-historikk Egersund vannverk - Historikk Det første anlegget Første gang spørsmålet om et vannverk for Egersund ble utredet var i 1861. Det året hadde man den siste av tre større Bybranner som alle hadde vist at byen verken hadde vann nok eller tilstrekkelig utstyr til å drive effektiv slukking. Daværende Captein og senere Toldkasserer Klingenberg sto for utredningen som konkluderte med at text/html 2017-09-05T14:56:46+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersund-vannverk Egersund vannverk Egersund vannverk er en del av den ordinære virksomheten til Eigersund kommune og har som oppgave å skaffe abonnentene tilstrekkelig og hygienisk tilfredsstillende drikkevann. Det første forsøk på å skaffe byen et vannverk ble gjort i 1861, men dårlig økonomi satte en stopper for planene. Ti år senere ble spørsmålet tatt opp igjen, men stadig var økonomien for svak til at tanken kunne bli til virkelighet. I 1875 ble det imidlertid fortgang i saken. Da hadde text/html 2017-09-05T14:56:43+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersunds-elektricitetsverk Egersunds Elektricitetsverk Lysene tennes Om ettermiddagen den 25. november 1905 ble elektrisk lys tent i Egersund for første gang. Byen var den første i Rogaland der private husholdninger kunne få levert strøm. Begivenheten ble feiret med stor festivitas, først og fremst av utbygger og eier av elektrisitetsverket, text/html 2017-09-05T14:56:43+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersunds-fayancefabrik Egersunds Fayancefabrik Egersunds Fayancefabrik ble grunnlagt av Johan Feyer i 1847 under navnet «Egersunds Potteri» som den første industribedriften i Egersund. Feyer var sønn av sorenskriveren i Dalane og bosatt i Egersund. Johan Feyer var interessert i geologi og reiste rundt i Dalane på leting etter metaller og mineraler. På garden Leidland på Eigerøya ble han kjent med at der var forekomster av leire. Feyer så de mulighetene som lå i leirforekomstene og fikk ideen til å starte et potteri i… text/html 2017-09-05T14:56:43+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersunds-kommunale-elektrisitetsverk Egersunds Kommunale Elektrisitetsverk Kommunen overtar Kommunen kjøpte det private Egersunds Elektricitetsverk av dets eier Th. Nordaas i 1916 og etablerte Egersunds Kommunale Elektrisitetsverk. Egersunds elektrisitetsverk var satt i drift i 1905, og hadde levert strøm i 11 år uten at vedlikeholdsbehovet var tilstrekkelig ivaretatt. Det var også nødvendig med modernisering og økning av produksjonen. Dette ville kreve store investeringer, og tilsvarende store lån for å finansiere dem. text/html 2017-09-05T14:56:44+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersunds-konvolutfabrik Egersunds Konvolutfabrik A/S Egersunds Konvolutfabrik startet opp sin virksomhet våren 1898 i leide lokaler hos snekker Olaus Hegdal i Peder Clausens gate 20. Fabrikken hadde to maskiner som ble drevet med vannkraft. Den ene kuttet papiret til konvoluttene, den andre laget dem ferdige. Kapasiteten var 35 000 konvolutter om dagen, og de kunne produseres i tre størrelser. Selv om fabrikken visstnok var den eneste i sitt slag i landet når den startet opp, kapasiteten var god og kvaliteten var på h… text/html 2017-09-05T14:56:44+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersunds-krudtvaerk Egersunds Krudtværk I 1854 ble Egersunds Krudtmølles Interessentskap dannet for å bygge et kruttverk ved Egersund. Tanken var primært å produsere minérkrutt – svartkrutt – til bergverksindustrien, men også kanon-, jakt- og riflekrutt. Tomt til formålet ble innkjøpt på Hadland i 1854, og bygging av fabrikken tok til under ledelse av verksmester Anchersen. Han hadde tidligere arbeidet på Alvøens Krudtværk, som hadde blitt rammet av en eksplosjon i 1852. text/html 2017-09-05T14:56:44+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersunds-laererskole Egersunds Lærerskole En lov om almueskoler på landet som ble vedtatt i 1860 hadde bestemmelser om utdanning av omgangsskolelærere. Disse hadde blitt utdannet i Stiftsseminarene, men behovet for lærere var større enn de som ble uteksaminert på seminarene. Mindre seminarer, eller lærerskoler, ble et alternativ. Disse lærerskolene skulle opprettes etter overenskomst med vedkommende kommune, stå under stiftsdireksjonens beskyttelse og under tilsyn av stedets prost eller prest. text/html 2017-09-05T14:56:44+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersunds-mandssangforening Egersunds Mandssangforening Egersunds Mandssangforening ble stiftet 17. mai 1901 under et svært så lystig lag på Ellingsens Hotel. Et «stort herrekor» som tidligere på dagen hadde holdt konsert i Parken og framført nasjonale sanger, feiret seg selv med en patriotisk fest. text/html 2017-09-05T14:56:44+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersunds-mekaniske-verksted Egersunds Mekaniske Verksted Byens første mekaniske verksted ble etablert høsten 1913 av to lokale pionerer innen montering og bygging av båtmotorer, Aanon Aanonsen og Leonard Roos. I løpet av de siste 10-åra før første verdenskrig ble nesten hele den norske fiskeflåten motorisert – også den lokale. Aanonsen hadde sammen med båtbygger Ingvald Berentsen montert den første båtmotoren i en fiskebåt i byen i desember 1910. Han var fra Mandal, og hadde nettopp blitt ansatt som teknisk leder ved… text/html 2017-09-05T14:56:44+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersunds-misjonsforening Egersund Misjonsforening Landets første misjonsforening ble stiftet i Stavanger, den neste i Egersund. Den fikk navnet Egersunds Missionsforening, og stiftelsesåret var 1834. Foreningen hadde ved stiftelsen 23 medlemmer, alle menn. I hovedsak folk fra byens respekterte skipper- og håndverkstand, samt lærere. Nesten 30 år senere, i 1861, ble det startet en kvinneforening. text/html 2017-09-05T14:56:44+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersunds-musikkorps Egersund Musikkorps Etter splittelsen i Egersunds Sang- og Musikforening dannet den ene fløyen Egersund Musikkorps 1. januar 1914. Korpset fikk nye instrumenter av Arbeiderpartiet mot at det forpliktet seg til å spille gratis på 1. mai-arrangementene. Kun medlemmer av Arbeiderpartiet kunne være medlemmer i korpset. Dette skapte problemer ved splittelsen i partiet i 1921, men korpset besto. I 1930 kom det imidlertid til en konfrontasjon mellom text/html 2017-09-05T14:56:45+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersunds-offentlige-tegneskole Egersunds Offentlige Tegneskole Egersunds Offentlige Tegneskole ble satt i drift høsten 1894. Initiativet til skolen ble tatt av en privat komité, men kommunen støttet opp om etableringen og ga garanti for et driftstilskudd på 350 kr. Hensikten med skolen var å utdanne fagarbeidere til byens industribedrifter. Staten og text/html 2017-09-05T14:56:45+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersunds-sang-og-musikforening Egersunds Sang- og Musikforening Byens eldste musikkforening, stiftet som Egersunds Sangforening høsten 1868 etter initiativ av skomakermester A. P. Håland. Hensikten var å skaffe medlemmene hyggelig og gavnlig aftenunderholdning, «opvæke Sands for Anstændig Selskabelighed text/html 2017-09-05T14:56:45+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersunds-telefonselskap Egersunds Telefonselskab Da telefonen kom i bruk her i landet i 1880 fikk Telegrafvæsenet, som det het den gang, enerett på drift av telefonsamband mellom kommuner. Det var forløpet til etablering av Rikstelefonen, en tjeneste som formelt ble etablert i september 1893 og som nådde Egersund i 1898. Telefonanlegg innenfor den enkelte kommune var imidlertid fritatt for konsesjon. text/html 2017-09-05T14:56:45+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersunds-tondefabrik Egersunds Tøndefabrik Sildefiskeriene gjorde at behovet for tønner var stort. Mye måtte kjøpes utenbys, men utover på 1900-tallet var det flere mindre bøkkerverksteder i drift i byen – i den mest hektiske jobbetiden ca 20. Betydelig industriell produksjon ble det først da Egersunds Tøndefabrik AS startet opp sin virksomhet i eget nytt bygg i text/html 2017-09-05T14:56:45+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersunds-turnforening Egersunds Turnforening Turnforeningen ble stiftet 21. september 1891, med utspring i den kristelige Egersunds Ynglingeforening. Allerede to uker etter stiftelsen begynte foreningen med turnøvelser i Gymnastikklokalet som kommunen hadde stilt til gratis disposisjon. Bare menn deltok, og treningen gikk bra. Ved årsskiftet ble den første turnoppvisningen holdt for fullsatt lokale. I september 1892 ble det gjort et forsøk på å opprette et dameparti, men interessen var ikke stor nok til at det lykke… text/html 2017-09-05T14:56:45+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersunds-ungdomsforening Egersunds Ungdomsforening Egersunds Ungdomsforening ble stiftet i desember 1907 og var en del av den frilynte ungdomsbevegelsen som var sterkt i vinden fra 1890-årene og noen tiår framover. Fra starten hadde foreningen ca. 50 medlemmer. Foreningen søkte og fikk tillatelse av Egersund formannskap til å bruke Rettslokalet (i dag sjømannsforeningen lokaler i text/html 2017-09-05T14:56:46+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersundsanger Egersundsanger Disse sangene er å finne i leksikonet: * Egersundssangen * Har vi ikke Norges Bank * Vi gikk ut for å spasere text/html 2017-09-05T14:56:46+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersundsposten Egersundsposten Egersundsposten, Adresse-tidende for Jæderen og Dalerne, var byens første avis og utkom første gang 1. juli 1865. Det var trykker Oscar Andersen som hadde brakt trykkeriutstyr til byen og dermed muliggjorde utgivelse av en avis. Avisen utkom onsdag og lørdag. Etter ett år gav Andersen opp, og fra 14. juli 1866 er det boktrykker Rasmus P. Ohme som trykker og utgir avisen. Ved hans død i 1905 overtok sønnen Peder R. Ohme som drev avis og trykkeri til sin død i 1928 da hans sønn As… text/html 2018-01-26T15:01:42+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersundssangen Egersundssangen Etter ide av lærer Kristoffer Flem, som bl.a. var en aktiv kordirigent, ble det i desember 1930 utlyst en konkurranse om tekst til en bysang. Bak konkurransen sto Egersund Musikkorps, Egersunds Mandssangforening, Håndverkernes Sangkvartett og Sangkvartetten Ljom. Det kom inn hele 22 forslag, og Torvald Fredriksen vant med sin tekst ”Bak krans av øyer, nes og skjær”. Deretter ble det utlyst konkurranse om melodi. Vinnermelodien var skrevet av Abraham Skogen, som var dirigent i Eg… text/html 2017-09-05T14:56:46+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/egersundstronne Egersundstronne Strekningen mellom kirken og Lindøygapet er ofte omtalt som Egersundstronne, eller bare stronne. I middelalderen var nok dette et tyngdepunkt ved sundet, men neppe et enerådende sentrum. Området hørte til Årstad. text/html 2017-09-05T14:56:46+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/eie-pens Eie pens Da Flekkefjordbanen åpnet i 1904 tok den av fra Jærbanen på Eie, ved Eie pens. Det var ingen stasjon på Eie på det tidspunkt, og ordningen var at toget fra Stavanger til Flekkefjord kjørte ned til Jernbanestasjonen i sentrum, hadde stopp der, rygget tilbake til Eie og fortsatte til Flekkefjord. Tilsvarende prosedyre gjaldt for tog i den andre retningen. Pensen ble betjent av en banevokter som bodde ved linja. Eie pens var i funksjon til text/html 2017-09-05T14:56:46+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/eie-stentoifabrik Eie Stentøifabrik I 1860 stoppet produksjonen ved Egersunds Fayancefabrik opp som følge av avsetningsvansker, og bedriftens vei videre var usikker. En gruppe arbeidere med Claus Alrik Feyling i spissen kjøpte da et tidligere maltgjøreri ved foten av Kontrari under gården Eie. Med i gruppen var også Peter Olsen som senere startet text/html 2017-09-05T14:56:46+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/eieane Eieåne Eieåne (off.: Eideåna) utgjør sammen med Lundeåne den nedre del av Hellelandsvassdraget, et vassdrag som har et nedslagsfelt på 243,3 km2 og en høydeforskjell på 0 til 906 m.o.h. Elva (åne) har navnet sitt etter gårdsnavnet Eie (Eide). Lengden er rundt 1,2 km. text/html 2021-10-29T21:49:52+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/eiegubben Eiegubben «» Den folkelige betegnelsen på toget som gikk mellom Jernbanestasjonen i sentrum og Jernbanestasjonen på Eie i tiden etter Sørlandsbanens åpning 1. mai 1944 og fram til 29. september 1952. Navnet hadde toget fått etter Andreas Tønnessen Eie, som var en markant personlighet i bybildet rundt århundreskiftet. text/html 2020-06-18T11:57:35+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/eigeroy-bru Eigerøy bru Eigerøy bru, som forbinder Eigerøy med fastlandet, ble åpnet 20. august 1951 av kronprins Olav. Brua er 260 m lang, har et midtspenn på 40 m og seilingshøyde på 23,75 m. For å bygge den gikk det med 5 100 m2 forskaling, 1 300 m3 betong, 121,5 tonn armeringsstål og godt med ”håndamakt” text/html 2017-09-05T14:56:46+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/eigeroy-fyrstasjon Eigerøy fyrstasjon Eigerøy fyr er et kystfyr som ligger på Midbrødøya, vest for Eigerøy. Arbeid med fyret ble satt i gang i 1853, og ble ledet av fyrdirektør Arntzen selv. Det som skulle bygges, var et støpejernstårn levert i seksjoner og skrudd sammen på stedet. Seksjonene ble levert av Bærums Verk, mens lyktehuset ble laget av Nes Jernverk. Selve fyrapparatet ble levert av Lepaute i Paris. Da arbeidet var på sitt mest hektiske, sommeren 1854, var opptil 75 mann i sving. Fyret ble tent den 15… text/html 2017-09-05T14:56:46+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/eigersund-elverk Eigersund Elverk Ved kommunesammenslåingen i 1965 ble elektrisitetsverkene i kommunene Egersund, Eigersund og Helleland slått sammen til en enhet og fikk navnet Eigersund Elverk. Det var fortsatt en del av den kommunale virksomhet. De tre verkene hadde ulik standard på sine anlegg: Helleland var yngst, Eigersund hadde en hel del gammelt ledningsnett mens Egersunds nett hadde kommet lengst når det gjaldt utbedring og ombygging. Det var derfor mange oppgaver å ta fatt på. text/html 2017-09-05T14:56:46+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/eigersund-kulturskole Eigersund kulturskole Den 6. november 1975 startet Eigersund kommunale musikkskole opp med undervisning. De første årene holdt skolen til i lokaler rundt om på forskjellige skoler, og det ble undervist i ulike instrumenter. Etter hvert ble tilbudet utvidet til å gjelde bl.a. dans, drama, musikk og sang. Skolen skiftet derfor navn til Eigersund musikk- og kulturskole i 1997 og senere, i 2003, til text/html 2017-09-05T14:56:47+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/eigersund-meieri Eigersund Meieri Meieriutsalg I siste halvdel av 1800-tallet økte byens befolkning svært raskt. Samtidig gjorde jernbanen og utvikling av vegnettet det enklere for bøndene å ha kontakt med sine kunder i byen. Flere og flere byfolk måtte kjøpe det de trengte, og matvarehandelen tok seg opp. Om lørdagen samlet bøndene seg på text/html 2017-09-05T14:56:47+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/eigersund-radhus Eigersund rådhus Eigersund rådhus ble oppført med hjemmel i en reguleringsplan som ble vedtatt i 1967. Etter reguleringsplanen skulle den inneholde ”Brannstasjon og offentlig toalett”, men det kom også kontorer i bygningen. Den nye brannstasjonen ble tatt i bruk 14. november 1969. text/html 2017-09-05T14:56:47+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/eigersund-voksenopplaeringssenter Eigersund voksenopplæringssenter Voksenopplæringssenteret ble etablert i 1991, og holdt til på Slettebø fram til 2012 da det flyttet til Svanedalgården. Senteret tilbyr opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere som er bosatt i Eigersund, Bjerkreim eller Sokndal. Senteret selger også tjenester til fylkeskommunen, kommuner og NAV og finansieres over ulike offentlige budsjetter. text/html 2017-09-05T14:56:47+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/elektrisitetsforsyning Elektrisitetsforsyning Elektrisk kraft ble for første gang i Egersund tatt i bruk av Egersunds Uldvarefabrik. Bedriften hadde fallrettigheter mellom Slettebøvannet og Vågen, og spinnerimaskinene ble drevet ved hjelp av vasshjul inntil en liten kraftstasjon ble installert i 1900. Stasjonen ble forbedret og utvidet i 1915/-16, men produserte strøm kun til eget bruk. Slik var det til 1992. Da ble anlegget igjen modernisert, og fra da av ble overskuddskraft levert til text/html 2017-09-05T14:56:47+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/ellen-hansen Hansen, Ellen Gurine Egersunds første kvinnelige tannlege Ellen Gurine Hansen (1885 - 1973) ble født 15. august 1885 på Myklebust, nordre Eigerøy. Foreldre var Anne Gurine Tønnesdatter og Mikal Hansen Møglebust. Bare 17 år gammel emigrerte Ellen til USA. Her arbeidet hun som hushjelp og i butikk, før hun som godt voksen, i 1913, begynte å lære seg engelsk godt nok til å ta eksamen ved en videregående skole. Deretter startet hun på tannlegestudiet ved Northwestern University, Chicago… text/html 2017-09-05T14:56:47+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/ellingsens-hotel Ellingsens Hotel Ellingsens Hotel lå i Strandgaten 41, i en bygning som ble oppført i 1846, i etterkant av Bybrannen i 1843, av Madam Brinck. Det var hennes datter, Johanne M. Ellingsen, som startet hotelldrift i huset i 1856, etter at hun hadde blitt enke året før. I tillegg til hotellet drev Madam Ellingsen også en liten forretning i huset. Vertinnen hadde skjenkerett for øl, vin, mjød og cider – men disse edle varer var tilgjengelig kun for hotellets gjester og ”virkelige Spisegjæster”. Ru… text/html 2017-09-05T14:56:47+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/elvegaten Kilde: Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 42 text/html 2017-09-05T14:56:47+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/elverhoy Elverhøy Allerede seks uker etter stiftelsen i 1878 kjøpte Egersunds Skog- og Treplantningsselskap en holme i Lundeåne, Bilstadholmen, av Anders Ellingsen som i 1876 hadde kjøpt den av Ole Bilstad. Treplantningsselskapet hadde ervervet sin første eiendom. Holmen ble beplantet de påfølgende år, og i 1889 ble det bygget bru mellom text/html 2017-09-05T14:56:47+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/fabrikkgaten Kilde: Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 42 text/html 2017-09-05T14:56:47+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/fabrikkplassen Fabrikkplassen Plassen mellom Gamleveien og Fabrikkgaten, langs Lundeåne. Den var regulert som veg langs Lundeåne i Reguleringsplan 1858 og kalt Gade No.27. Fra plassen gikk det ei trapp, Tråme, ned til en vaskeplass i elva. Plassen fikk sitt navn i 1905 etter Egersunds Fayancefabrik. Det var vurdert å kalle plassen for Johan Feyers Plads etter fabrikkens grunnlegger, text/html 2017-09-05T14:56:47+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/fantaraege Fantaræget Betegnelse på det gamle ræget mellom Mosbekk plass og Årstad. I dag kan det fortsatt spores mellom Bowitzbakken og Aarstadgaten. Navnet skriver seg fra lang tid tilbake, en tid det verken var hoteller eller gjestgiverier som reisende kunne få losji i. Da måtte de reisende finne andre løsninger. Ofte tok de inn på prestegårdene. Mens det i katolsk tid ble regnet som en ære og plikt å hjelpe reisende, endret dette seg etter reformasjonen. Folk kom som før, men prestene hadde mistet m… text/html 2017-09-05T14:56:47+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/ferjer Ferjer Egersund ble ferjeby 31. august 1980, da MS Iggesund forlot Egersund og Kaupanes med kurs for Hirtshals. Det var rederiet Euro Nord Line som med dette skipet startet en ”trailerferje” mellom de to byene. Mye gikk galt i oppstarten, samtidig som det viste seg at trafikkgrunnlaget var for spinkelt. På folkemunne ble skipet snart kalt ”Liggesund”, og allerede 24. september kom meldingen fra rederiet om at de foreløpig ga opp prosjektet. Det kom aldri i gang igjen. text/html 2023-02-09T09:51:14+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/feyer-christian Feyer, Christian Feyer, Christian (1792 - 1879) Feyer ble født i Vågå i Gudbrandsdalen. Døpt den 16 februar 1792. Foreldrene var Karen Sophie Tronhuus (1749 -1792) og Peder Hansen. Gift med Helene Othilie Falck (1792–1865). Far til bl.a. Egersund Fayancefabriks stifter, text/html 2020-11-25T09:42:22+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/feyer Feyer, Johan Fredrik 1821-80, fabrikkeier. Født 16.7.1821 i Christiania. Foreldre: Sorenskriver Christian Feyer (1793-1879) og Helene Othilie Falck (1792-1865). Gift 16.9.1849 med Nicoline Johanne Marie Bodom (27.8.1824-14.5.1898), datter av sogneprest Thomas Bodom (1785-1832) og Erika Marie Elisabeth Bang (1783-1825). Død 26.6.1880 i Kristiania. text/html 2019-09-05T15:45:45+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/feyling-frederik-christian Feyling, Frederik Christian Frederik Christian Feyling (1842 – 1928) var utdannet tømmermann innen hus- og skipsbygging. Han startet sin yrkeskarriere til sjøs, og etter hjemkomsten arbeidet han som skipstømmermann på bradbenken. Senere var han handelsbetjent på text/html 2024-10-15T15:13:18+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/feyling-ludvig-caspersen Feyling, Ludvig Caspersen Ludvig Caspersen Feyling (1745 – 1818) var en tysk håndverksgesell, født i den lille byen Waldgirmes nord for Frankfurt am Main. Han ble konfirmert i 1759 og begynte så i snekkerlære, sannsynligvis i Frankfurt. Etter at læretiden var ferdig dro han ut på vandring, slik skikken var for håndverkersvenner. Hans veg gikk mot nord, og i 1770 var han i København. Derfra kom han til Bergen, hvor han ble innskrevet i snekkerlauget i 1771. Han reiset imidlertid tilbake til Kø… text/html 2017-09-05T14:56:48+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/feyling-ludvig-ludvigsen Feyling, Ludvig Ludvigsen Ludvig Ludvigsen Feyling (1792 - 1869) var født i Egersund og var sønn av Ludvig Caspersen Feyling. Som sin far var han tømmermann og snekker. Huset sitt, som hans far hadde bygd, Ludvig Feylings gate 34, bygde han opp igjen etter Bybrannen i 1843. Han bidro nok også med å bygge opp igjen andre hus etter brannen. text/html 2017-09-05T14:56:48+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/fiskebryggen Fiskebryggen Området mellom Torget og Vågen og bryggeområdet nordvest for kirken. Brygga var utbygd før 1858, muligens som en privat brygge. Den ble navngitt i 1905. I 1969 vedtok kommunestyret å kalle bryggeområdet for Steinbryggen uten at det var en erstatning for gatenavnet Fiskebryggen. Begge navn har sin berettigelse: Fiskebryggen fordi det var her mange fiskere la til og solgte fra fangsten til byens innbyggere, og Steinbryggen fordi det var den betegnelse som folk brukte i sin dagligtal… text/html 2017-09-05T14:56:48+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/fjellparken Fjellparken Fjellparken ligger ved Varbergveien, sør for Solkrone. Parken er et resultat av at Egersund Skog- og Treplantningsselskaps sterke engasjement i utbedring og opparbeiding av Varbergveien til Ryttervik. I Fjellparken står en bauta over byens eidsvollsmann i 1814, Christen Mølbach. Den ble reist av text/html 2017-09-05T14:56:48+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/fjellveien Fjellveien Gate i Lunden, mellom Sandbakkveien og Sokndalsveien. Gata var i Reguleringsplan 1905 regulert parallelt med Sokndalsveien sørover i Byggebeltet, men som i flere andre tilfeller var terrenget til hinder for gjennomføring av planen. Gata ble navnsatt i 1905, og dens beliggenhet under Årstadfjellet har gitt opphav til navnet. Den ble anlagt og utbygd i mellomkrigstiden. text/html 2017-09-05T14:56:49+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/flaggstriden Flaggstriden Striden om flagget var en symbolsak for Norges krav om likestilling i unionen med Sverige og for Stortingets kamp mot det personlige kongestyret gjennom store deler av 1800-tallet. I 1844 dempet kong Oscar I de sterkeste gemyttene ved å innføre et unionsmerke både i det svenske og norske handelsflagget. Merket ble på folkemunne kalt ”Sildesalaten”. Da ble det rolig lenge, men i 1879 ble det etter initiativ fra Dagbladet fremmet et lovforslag der målet var å stryke unionsmerket og h… text/html 2017-09-05T14:56:49+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/flekkefjordbanen Flekkefjordbanen Flekkefjordbanen var navnet på jernbanestrekningen mellom Egersund og Flekkefjord, en forlengelse av Jærbanen. Vedtaket om å bygge Flekkefjordbanen var en del av Det store jernbanekompromisset som Stortinget inngikk i 1894. Det var ikke hensynet til Egersund, Dalane eller Flekkefjord som var avgjørende for vedtaket om bygging, men det at banen skulle være en del av Vestlandsbanen text/html 2017-09-05T14:56:49+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/folkebadet Folkebadet I mellomkrigstiden kom folkehelsa for alvor på dagsorden i landet, og både offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner grep fatt i problemstillinger knyttet til boforhold, kosthold og hygiene. I Egersund hadde det kommunale helserådet satt søkelyset på kloakkforholdene mens den frivillige organisasjonen text/html 2017-09-05T14:56:49+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/folkeskolebygningen Folkeskolebygningen Den gamle folkeskolebygningen i krysset Skriveralmenningen – Nygaten ble oppført rett etter Bybrannen i 1843, og sto ferdig i 1845. Opprinnelig var den i en etasje og hadde tre klasserom. Etter hvert ble bygningen for liten, og i 1879 ble det bygd på en etasje. I 1904 ble det oppført en ny ekstra bygning på skoleområdet. Skolen var i bruk som folkeskole til 1958, da text/html 2017-09-05T14:56:49+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/folkets-hus Folkets hus Folkets hus er betegnelsen som brukes for de hus arbeiderbevegelsen reiste for å skaffe organisasjonene møte- og kontorlokaler. I Egersund kjøpte Egersunds Socialdemokratiske Forening i 1913 Elvegaten 26 og tok det i bruk som Folkets hus. Møtelokale ble innredet i kjelleren, der det tidligere hadde vært et snekkerverksted. Det hele var nokså stusselig og kunne aldri bli et samlingssted for den folkebevegelse som skulle bygges. Huset ble derfor solgt i 1919. text/html 2018-02-05T09:35:20+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/forbruksforeningen-eikunda Forbruksforeningen Eikunda Forbruksforeningene er åpne sammenslutninger av forbrukere som har til formål å bedre sine medlemmenes økonomiske og sosiale kår. I Egersund har det vært tre forbruksforeninger: Eikunda, Fram og Fremskridt. Forbruksforeningen Eikunda ble stiftet 22. november 1924. En komité fikk i oppdrag å forberede generalforsamling og oppstart av forretningsdrift. Komiteen arbeidet raskt, og konstituerende generalforsamling ble holdt 17. januar 1925. Det ble der vedtatt å leie en … text/html 2017-09-05T14:56:49+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/forbruksforeningen-fram Forbruksforeningen Fram Forbruksforeningene er åpne sammenslutninger av forbrukere som har til formål å bedre sine medlemmenes økonomiske og sosiale kår. I Egersund har det vært tre forbruksforeninger: Eikunda, Fram og Fremskridt. Fayancearbeidernes Forening hadde blitt stiftet 1. september 1906. Et av foreningens tiltak var å etablere forbruksforeningen Fram som 15. november 1907 åpnet utsalg i enkefru Olsens butikk i text/html 2017-09-05T14:56:49+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/forbruksforeningen-fremskridt Forbruksforeningen Fremskridt Forbruksforeningene er åpne sammenslutninger av forbrukere som har til formål å bedre sine medlemmenes økonomiske og sosiale kår. I Egersund har det vært tre forbruksforeninger: Eikunda, Fram og Fremskridt. Det var folk fra Eigersund landsogn som sto bak opprettelsen av forbruksforeningen Fremskridt tidlig i 1908, på et tidspunkt da også Fram drev sin virksomhet. Byens handelsstand var i harnisk, og brukte harde ord mot forbruksforeningene som de så på som alvorli… text/html 2017-09-05T14:56:49+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/forste-mai-1.-mai Første mai – 1. mai Dagen er den internasjonale demonstrasjonsdagen for arbeiderbevegelsen, innstiftet av stiftelseskongressen for den annen internasjonale i Paris 1889. Inntil den første verdenskrig stod kravet om 8-timers arbeidsdag i forgrunnen ved demonstrasjonene, senere har dagen gjerne gitt uttrykk for arbeiderbevegelsens krav, program og idéinnhold til enhver tid. I Norge har 1. mai vært offentlig flaggdag fra 1935 og offentlig høytidsdag og lovfestet fridag siden 1947. text/html 2017-09-05T14:56:49+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/forste-vannbasseng Første vannbasseng Mindre oppdemmet vann i Vannbassengan. Første vannbasseng var en del av Egersund vannverk, og ble bygd i 1881, fire år etter at vannverket var satt i drift. Årsaken var at det hadde oppstått problemer med vannforsyningen om vinteren. Det viste seg nemlig at text/html 2017-09-05T14:56:50+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/freda-bygninger Freda bygninger I Egersund er det tre freda bygninger: Strandgaten 41, Strandgaten 43 og Strandgaten 58. De er alle fredet i henhold til lov av 2.12.1920 og tinglyst 24.08.1923. text/html 2017-09-05T14:56:50+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/frelsesarmeen-egersund-korps Frelsesarmeen, Egersund korps I 1885 bestemte den tidligere metodistpresten William Booth og hans kone Cathrine seg for å gjøre noe med den store sosiale nøden de så rundt seg der de bodde i den østre del av London. Deres strategi skulle være å fortelle at det fantes håp og at Guds kjærlighet var grenseløs. De opplevde imidlertid at sultne og fornedrede mennesker ikke var i stand til å høre på dem. De endret derfor strategi til «Suppe, såpe og frelse» - en måte å tenke og arbeide på som etter … text/html 2017-09-05T14:56:50+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/fremskrittspartiet Fremskrittspartiet Fremskrittspartiet ble stiftet i 1973 under navnet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Etter intern uenighet om hvordan partiet skulle drives brøt en gruppe ut allerede året etter og dannet text/html 2020-11-25T10:38:17+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/friestad-theodor Friestad, Theodor Peter Nikolai f. 7/12 1876 d. 3/2 1950. Foreldre Anne Margrethe Hansen og Peder Johan Friestad. Han ble ansatt som springgutt ved Egersunds Fayancefabriks Co. i 1891. Fra ca. 1895 til 1899 gikk han i malerlære hos T. N. Lund i Kristiania og tok kveldsundervisning ved Den Kongelige Tegneskole i årene 1895 - 1896 og en kort periode høsten 1897. (etter 1911 kjent som Statens Håndverks- og Kunstindustriskole) Friestad ble ansatt ved E. F i 1907 som «vegg og takmaler». Etter en ti… text/html 2017-09-05T14:56:50+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/friis-peder-clausen Friis, Peder Claussøn Peder Claussøn Friis (1545 - 1614) var født i Egersund, men flyttet som ganske ung med foreldrene til Sør-Audnedal i Vest-Agder, der faren hadde fått stilling som prest. Han fikk sin utdannelse i Stavanger, og begynte sin prestekarriere allerede som 20-åring, som kapellan under faren. Da denne døde i 1566 overtok Peder farens stilling som sogneprest, og ble allerede samme år innsatt som prost i Lista prosti. Disse stillingene hadde han i nesten 50 år, så lenge han levde. I… text/html 2017-09-05T14:56:51+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/frikirken Frikirken Utover i 1880-åra gikk det en omfattende vekkelsesbølge over distriktet. På Eigerøy og Hellvik toppet den seg i 1887. Resultatet var at i 1888 meldte 10 personer seg ut av statskirken og dannet Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Egersund. text/html 2017-09-05T14:56:51+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/funksjonalisme Funksjonalisme Funksjonalismen er en stilretning der det tas fullstendig avstand fra det dekorative element og utelukker alt som er overflødig. Den rene formen er det eneste av betydning, og form skal følge funksjon. Stilen preges av et forenklet formspråk med store flater, rette linjer og geometriske former. Den har et klart sosialt sikte, i samsvar med samfunnsutviklingen på 1930-tallet for øvrig: man ville skape en arkitektur for de brede lag av folket, med boligbygging og enkel hjeminnredni… text/html 2017-09-05T14:56:51+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/fyrstasjoner Fyrstasjoner Eigerøy fyrstasjon ble satt i drift i 1854. Det er et kystfyr, et fyr som ligger ytterst ut mot havet og markerer kysten for skip som seiler utaskjærs. Året etter ble Vibberodden fyrstasjon og Grunnesundholmen fyrstasjon satt i drift. De er begge innseilingsfyr, fyr som leder fartøy fra åpen sjø til seilas innaskjærs. text/html 2017-09-05T14:56:51+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/gamle-prestegardsvei Gamle Prestegårdsvei Veg som går parallelt med Kjeld Bugges gate, mellom dennes kryss med henholdsvis Kjeldebakken og Øvre Prestegårdsvei, navnsatt i 1969. Sterkningen mellom Kjeld Bugges gate og Prestegården følger det gamle ræget mellom Egersundstronne og Prestegården, kalt Præsteræget. Sporene etter dette er godt synlige flere steder langs vegen. text/html 2017-09-05T14:56:51+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/gamleveien-skole Gamleveien skole Gamleveien skole er en privat grunnskole for 1. til 10. årstrinn som eies og drives av menigheten Det Almindelige Samfund. Menigheten startet egen skole i 1901, samme år som den ble stiftet. Undervisningen foregikk i ulike bygg, bl.a. i Hammergården og Peder Clausens gate 28. Fra 1904 ble text/html 2017-09-05T14:56:51+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/gamleveien Gamleveien Veg mellom Damsgårdsbrua og Dalaneveien, navnsatt i 1905. Vegen ble bygd rundt 1850 som hovedforbindelse mellom byen og Vestlandske Hovedvei. Før den tid gikk forbindelsen opp nedre del av Humlestadgaten, svingte inn i Damsgårdsgaten og over til Gamleveien omtrent ved Øvre Kirkegårdsgate. Derfra fulgte den Gamleveien opp bakken og gikk over Høgevollen til text/html 2017-09-05T14:56:51+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/gaseholen Kilde: Per Einar Lædre: Reguleringsplaner for Egersund sentrum gjennom 150 år. Dalane Folkemuseums årbok nr. 10, s. 8 f text/html 2017-09-05T14:56:51+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/gatelys Gatelys Egersund fikk sine første gatelys i desember 1874. Da ble 20 parafinlykter innkjøpt og plassert ut langs de mest sentrale strøk av byen. De skulle brenne fra mørkets frambrudd til midnatt. Egersund var den første byen i Rogaland som fikk elektriske gatelys. Det skjedde den 16. desember 1905, en snau måned etter at de første text/html 2017-09-05T14:56:51+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/gatenavn-i-egersund-sentrum Gatenavn i Egersund sentrum Den primære hensikt med å gi gatene navn er å ha en lett måte å kunne identifisere eiendommer på. På den måten blir det greit for folk å orientere seg. Noen navn gitt seg selv som logiske i forhold til hva de skal beskrive. Andre har blitt vedtatt etter forslag og diskusjon i navnekomiteer, formannskap og bystyre. Som vi også skal se, har spørsmål om gatenavn ofte dukket opp i kjølvannet av nye by- eller reguleringsplaner. text/html 2017-09-05T14:56:51+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/gatenavn Gatenavn Egersund fikk offisielle gatenavn etter vedtak i bystyret 2. juni 1905. Før den tid hadde det eksistert uformelle navn på byens gater, men flere av disse fikk andre navn enn de som hadde vært brukt inntil da. Gatene som ble navngitt, var basert på de regulerte gatene i text/html 2017-09-05T14:56:51+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/gerhardine-thu Thu, Gerhardine E. H. Torjusen Gerhardine Thu (1865-1952) var datter av losoldermand Adolf Birkeland (1841-1926) og Maren, født Bilstad (1841-1903). I 1887 giftet hun seg med lærer Hans Thu (1853-1923). Ekteparet fikk tre barn. Gerhardine Thu var som de fleste andre gifte kvinner hjemmeværende. Likevel skilte hun seg fra mange av sine samtidige kvinner. Thu viste en stor interesse og engasjement for sosialpolitiske spørsmål og deltok aktivt i humanitært og sosialt arbeid. text/html 2021-03-30T21:59:59+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/glemte-gatenavn Glemte gatenavn Alle gatene som var regulert i Reguleringsplan 1905, 81 til sammen, fikk navn i 1905. 19 av dem ble imidlertid aldri bygd. Disse var (tallet i parentes etter gatenavnet er kartreferanse og henviser også til gatens nummer i reguleringskommisjonens forslag): text/html 2017-09-05T14:56:52+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/godtemplarlokalet Godtemplarlokalet Godtemplarlokalet, ofte bare kalt Losjen, ble bygget av Losje Ebenezer i 1902. Losjen, som ble stiftet i 1884, holdt da til i Elvegaten 26, men lokalene her holdt ikke lenger mål og behovet for et nytt bygg var påtrengende. En passende tomt fant losjen i text/html 2026-04-08T13:24:25+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/grand-hotel Grand Hotell E. H. Torjusen Grand Hotel ble åpnet i 1897, i et nybygg reist på branntomta etter Hotel Jæderen og med adresse Johan Feyers gate 3. Hotellets eier, Herman Danielsen, døde ikke så lenge etter brannen, og hans enke drev hotellet videre inntil Michael Gorritzen kjøpte det og overtok driften i 1909. Hotellet hadde innlagt elektrisk strøm fra den dag text/html 2017-09-05T14:56:52+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/gravplassen-ved-egersund-kirke Gravplassen ved Egersund kirke Fram til 1804 ble kirken og området rundt brukt som gravplass både for byens og distriktets befolkning. Noen lik ble gravd ned under kirkegulvet, andre i jorda rundt kirken. Rundt 1800 kom det forbud mot å gravlegge folk under kirkegulvet, og alle lik ble siden gravlagt utenfor kirken. text/html 2017-09-05T14:56:52+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/gravplassen-ved-gamle-prestegardsvei Gravplassen ved Gamle Prestegårdsvei I 1856 varslet prost Bugge herredsstyret om at det var for lite gravplass for sognet. Gravplassen ved Egersund kirke og Gravplassen ved Gamleveien kunne ikke dekke behovet særlig lenger, og det var påkrevd med en ny gravplass. Herredsstyret kastet sine øyne på et jordstykke som tilhørte text/html 2017-09-05T14:56:52+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/gravplassen-ved-gamleveien Gravplassen ved Gamleveien Etter hvert som folketallet både i byen og på landet økte ble Gravplassen ved Egersund kirke for liten, og i 1844 begynte herredsstyret (kirken hørte under Eigersund herred) å se seg om etter et sted å anlegge en ny gravplass. Av Tønnes J. Hafsø ble herredet tilbudt et jordstykke på rundt 1 200 m text/html 2017-09-05T14:56:52+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/gravplassen-ved-husaboveien Gravplassen ved Husabøveien Ved Husabøveien, i krysset med gangvegen som fører til Fjellstedveien, er det en mindre gravplass. Denne tilhører menighetene Samfundet (den søndre delen) og Det Almindelige Samfund (den nordre delen). Samfundets gravplass ble tatt i bruk i 1897, mens Det Almindelige Samfund etablerte sin plass etter splittelsen i 1901. Samfundets del ble benyttet fram til 1924, da menighetens text/html 2017-09-05T14:56:53+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/gravplasser Kilde: A. Salveson: Jubileums- og bygdebok for Eigersund Herad, s. 81 f. text/html 2017-09-05T14:56:52+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/grisatorget Grisatorget Plassen i krysset mellom Storgaten og Kirkegaten. Navnet kommer av at det var her tidligere tiders handel med smågriser fant sted. Skule Vaksviks skulptur av Tre små griser som står på plassen minner om dette. text/html 2017-09-05T14:56:53+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/grunnesundholmen-fyrstasjon Grunnesundholmen fyrstasjon Grunnesundholmen fyr er et innseilingsfyr som skulle ”veilede Fartøier gjennom Løbet vestenom og nordenom Egerøen og til Ankerpladsen ved Horsholmen”, som det het i fyrlisten. Fyrapparatet ble plassert på fyrbygningens nordvestre gavl, og ble tent i 1855. Fyrbygningen var 9,1 meter høy, mens lysets høyde over høyvann var 13,0 meter. Fyret var et 6. ordens fyr med lysstyrke 150 cd. Det hadde en lysvidde på 9,5 nautiske mil, og lyskarakteren var fast hvitt.… text/html 2017-09-05T14:56:53+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/gruset Gruset Området mellom Jernbaneveien og Vågen som i dag (2011) brukes som drosjeholdeplass, rutebilstasjon og parkeringsplass. Området er Egersunds Fayancefabriks gamle fylling der de delene av produksjonen som ikke kunne omsettes eller brukes på annen måte ble kastet. text/html 2017-09-05T14:56:53+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/gymnastikklokalet Gymnastikklokalet I 1881 tok Middelskolens bestyrer John Søyland initiativ til å bedre forholdene for fysisk fostring ved skolen. Det var ikke mulig å drive gymnastikk inne, og selv om gymnastikken alltid foregikk i siste time mente Søyland at det var helt uforsvarlig å utsette barna for regn og kulde store deler av året. text/html 2017-09-05T14:56:53+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hafsoy-varberg Egentlig en vete, en del av et varslingssystem basert på lys- og røyksignaler. Veten er bygd som en forberedt bålplass. Veter blir ofte omtalt som varder, men dette er steiner som er samlet i haug eller oppreist som grense-, sjø- eller veimerker. Varde brukes ofte om vete, uten at forskjellen presiseres nærmere. text/html 2024-12-06T10:03:12+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hafsoy Hafsøy Den opprinnelige gården på Havsøya. I gammel tid var det vanlig at når en gård ble delt, bygde eieren av det fradelte bruket seg hus tett opp til det gamle gårdstunet. Slik oppsto det etter hvert et klyngetun. Klyngetunet på Hafsøy består av fem bruk, og er verdifullt bl.a. fordi det ligger tett inntil den øvrige bebyggelsen. I Eigersund er det tre andre klyngetun: Tengs, Melhus og text/html 2025-08-13T10:48:49+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hafsoya Havsøya (også kalt Hafsøy, Hafsøya, se Hafsøy) Øy som dannes av to elveløp som har sitt utspring i Slettebøvatnet, Eieåne og Lundeåne, og som renner ut i Vågen. Navnet er avledet av det gammelnorske mannsnavnet Hafr, som er det samme som fellesnavnet hafr: bukk (vi finner det samme i bl.a. Hafrsfjord). På Hafsøya (Høgevollen) ble det i 1995 gravd ut to langhustufter som kan dateres til 400 – 500 e.Kr. text/html 2017-09-05T14:56:53+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hafsoystronne Hafsøystronne Strandstrekningen som hørte under gården Hafsøy, mellom Eieåne og Lundeåne. Her hadde gårdsfolket på Hafsøy båtstøene sine. Her var det også et kvernhus med tre kvernsteiner som Sivert Hafsø bygde og drev. Her rodde folk helt fra Eigerøy for å få malt korn, og de la da til i støet som ble kalt text/html 2017-09-05T14:56:53+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hafsoyveien Hafsøyveien Veg på Havsøya. I 1905 fikk deler av vegen slik vi kjenner den i dag – sammen med Humlestadgaten – navnet Langgaden, mens navnekomiteens forslag var Johan Feyers gade. Den var regulert fra Gamleveien til under Hafsøy-Varberg. I Reguleringsplan 1931 ble vegene i området endret, noe som førte til navneendring i 1935. Da ble strekninger mellom Gamleveien og toppen av Humlestadbakken (som var navnet på en regulert veg mellom jernbanelinja og foten av Kråkefjellet) og videre mot… text/html 2017-09-05T14:56:54+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/halelos-katt Haleløs katt Da Dalane Tidendes redaktør Halvdan Slettebøe i spalten Okka by tenkte høyt over hva som var spesielt ved Egersund framhevet han den haleløse katten. Så det snurrige Egersund i Eigersund har mye rart: den eneste stammen haleløse katter og de ene Chinaclayblomstene text/html 2021-09-23T12:49:25+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hammer-thomas-henrik Hammer, Thomas Henrik Thomas Henrik Hammer (1815 - 1900) var født på Østre Toten. Han ble cand.jur. i 1839, og fikk samme året stilling som fullmektig hos sorenskriver Christian Feyer i Jæderen og Dalenes Sorenskriveri. Denne stillingen hadde han til 1860, da han ble utnevnt til sorenskriver i Indre Sogn og flyttet dit. I 1869 kom han tilbake til Egersund som magistrat text/html 2019-06-21T13:47:50+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hammergarden Hammergården Strandgaten 49, Hammergården, ble oppført etter Bybrannen i 1843 av kjøpmann og konsul Abraham Sørensen Bøckman i 1846. Det var en innholdsrik bygård med krambod i to avdelinger i underetasjen samt bryggerhus og vinkjeller. I første etasje lå det fire stuer på rad ut mot Strandgaten, det var to kjøkken og spiskammer, soverom og pikekammers. Loftsetasjen hadde 8 – 10 saler og kammers. Og på toppen var det mørkeloft. Det var også et uthus med to fløyer på eiendommen. Her var det dre… text/html 2017-09-05T14:56:54+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hammers-gate Hammers gate Gate på Strandabakken som går fra krysset Johan Feyers gate/Aarstadgaten og vestover. I Reguleringsplan 1858 er gata kalt No.5. Gata ble regulert i en justert trase i Reguleringsplan 1905 og navnsatt i 1905. Reguleringskommisjonens forslag til gatenavn var Varberggaden, men formannskapet endret dette til Hammers gade. I Reguleringsplan 1931 ble den regulert til et punkt hvor den krysset text/html 2017-09-05T14:56:54+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/handgjerningsskolen Håndgjerningsskolen I 1842 tilbød 28 av byens damer seg til å undervise unge jenter i søm, strikking og stopping. De delte undervisningen mellom seg og tok ikke betaling for innsatsen. Undervisningen foregikk på i folkeskolens lokaler som gikk tapt i text/html 2026-03-05T14:15:21+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/har-vi-ikke-norges-bank Har vi ikke Norges Bank Sangen refererer til at da sorenskriver Hans Leyerdahl Nansen satt på Stortinget lanserte han Egersund som et alternativ for lokalisering av Norges Bank. Han fikk ikke gjennomslag for den tanken, men byen fikk i det minste Egersunds Fayancefabrik. Melodi: Yankee Doodle text/html 2017-09-05T14:56:54+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/haugen-adresse Kilde: Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 46 text/html 2026-03-05T14:19:58+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/haugen Haugen Haugen («Hauen») er navnet på et område som ligger sørøst for kirken, mellom Kirkegaten, Storgaten og Arenessmauet. Bebyggelsen på Haugen vokste fram på 1700-tallet. Måten bygningene er gruppert på er et typisk resultat av en byutvikling der det ble planlagt på stedet og bygget etter behov. Både topografiske forhold, gamle eiendomsforhold og tilfeldigheter har vært styrende og bidratt til at bebyggelsen fikk et uoversiktlig og kronglete preg. text/html 2017-09-05T14:56:55+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hausen Kilder: Muntlig overlevering; text/html 2017-09-05T14:56:55+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/havnefogd Havnefogd Tittelen havnefogd har vært i bruk her i landet minst siden 1560. Opprinnelig var stillingens funksjon å kreve inn toll til statskassen på vegne av lensherren for varer som ble innført over havnen. I tillegg til sin økonomiske rolle skulle han også påse at havnen ble holdt i orden og ikke ble ødelagt. Selv om gjøremålene etter hvert ble flere, var det ikke uvanlig at funksjonen som havnefogd ble kombinert med flere andre statlige funksjoner. Han var altså opprinnelig statlig embetsman… text/html 2017-09-05T14:56:55+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/havnekommisjonen Havnekommisjonen Fram til at havneloven av 24. juni 1827 avløste gjeldende forordning fra 1765 om ”Havnenes Istandsættelse i Norge og de derved beskikkede Havnefogders Forretning…” hadde ladestedenes havner vært underlagt kjøpstedenes havneadministrasjon. Men etter den nye loven skulle både byer og ladesteder ha en havnekommisjon. Den skulle bestå av magistraten, overlosen, politimesteren, kanal-, havne- og fyrinspektøren, samt to kyndige borgere utpekt av magistraten og ”de eligerte menn”. Det… text/html 2017-09-05T14:56:55+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/havnelageret Havnelageret Havnelageret var et lagerbygg som ble oppført på Jernbanekaien i 1959. Byens myndigheter tilla bygget en sentral rolle for den videre økonomiske utvikling og en forutsetning for å kunne oppnå ønsket vekst. Da bygget ble revet våren 1989 hadde det neppe svart til forventningene, og få beklaget at det ble fjernet. text/html 2017-09-05T14:56:55+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hedningeholmen Hedningeholmen Det gamle navnet på det sted Egersund kirke ligger i dag. Navnet kan tyde på at det enda i kristen tid var rester etter eller tradisjon om noe som minnet om aktivitet i hedensk tid, for eksempel et førkristent gudehov. Det er imidlertid tvilsomt om hele området har vært omringet av vann. Mest sannsynlig var det ei halvøy mellom text/html 2017-09-05T14:56:55+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hellelandsgaten Hellelandsgaten Gate mellom Nyeveien og Langaards gate. Halve gata, mot Nyeveien, lå i Byggebeltet. Gata ble regulert i Reguleringsplan 1905 og navnsatt i 1905. Reguleringskommisjonens forslag var at gaten skulle hete Østre Berggaden, men formannskapet endret navnet til Hellelandsgaden. Den ble opparbeidet og utbygd i 1930-åra. text/html 2019-01-11T10:35:10+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/helligtrekongersspillet Helligtrekongersspillet I Egersund levde et gammelt middelaldersk spill til langt opp mot 1900-tallet. Det var Helligtrekongersspillet, som fant sted på Helligtrekongersdag den 6. januar, altså 13. dag jul. Den kvelden gikk en prosesjon av voksne og halvvoksne menn gjennom byens gater på symbolsk leting etter Jesusbarnet. Lederen bar en stor lysende stjerne, opp til en halv meter mellom spissene. Den var kledd med oljet papir eller tøy som lyset skinte gjennom. Prosesjonens andre deltakere va… text/html 2024-02-13T13:54:52+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hercules-weyer Weyer, Hercules Hercules Weyer ble født i 1712. Han var gift 2 ganger: Først med Sophie Amalia Lem, som døde på Nesgård i 1780. Deretter, 21. mars 1782, giftet han seg med Inger Margrethe Kierulff (1746-1815), som var datteren til sin første kones søster. text/html 2017-09-05T14:56:56+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hestedrikka-pa-nyeveien Hestedrikka på Nyeveien Nyeveien var bygd for hesteskyss, lenge før bilens tidsalder. Siden hesten trengte hvile og drikke undervegs, var det med ujevne mellomrom satt ut hestedrikkekar langs bygdevegene – og utenfor bygrensa var Nyeveien en bygdeveg. Hestedrikkene kunne ha forskjellig form: uthulet trestokk, uthogd i stein, eller som på Nyeveien: støpt ramme. text/html 2017-09-05T14:56:56+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hestvad-bru Hestvad bru Bru over Eieåne der denne springer ut fra Slettebøvannet. Brua er ei steinhvelvbru med seks spenn, bygd av Andreas Aanensen i 1851 som en del av forbindelsen mellom Egersund by og Vestlandske Hovedvei. Ble da kalt Hestevad Broe. Den avløste ei eldre bru som sto nedstrøms dagens bru. Rester av denne er fortsatt synlig øst på text/html 2017-09-05T14:56:56+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hiort-asser-andersson Hiorth, Asser Andersson Asser Andersson Hiorth (ca 1640 - 1700) regnes for å være Egersunds første handelsmann. Han var borger av Kristiansand, kjøpmann og toller i Egersund. Han drev også innenfor skipsfart, og var eier av ei skute på 5 lester text/html 2017-09-05T14:56:56+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hogevollsveien Høgevollsveien Veg mellom Gamleveien og Eigersundsveien, navnsatt i 1905. Høgevoll er navnet på toppen av den støtsidemorene som ligger nordøst for Kråkefjellet. Morenen er dannet i slutten av siste istid, og viser tydelig isens bevegelsesretning før den smeltet og forsvant. Navnet, som er forholdsvis nytt, er sammensatt av høg og voll (av det norrøne vollr - grasslette) - altså en høytliggende grasslette. text/html 2017-09-05T14:56:56+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hotel-carl Hotel Carl I 1869 kjøpte Carl Post en eiendom som lå langs Alminding II, den senere Johan Feyers gate. Der bygde han først Hotel Carl, hvor han i tillegg til hotelldrift også hadde sitt brennevinsutsalg. Senere bygde han et hotell på nabotomta, dagens Johan Feyers gate 3. Dette solgte han til Herman Danielson i 1877/-78. text/html 2017-09-05T14:56:56+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hotel-jaederen Hotel Jæderen Carl Post, en innflyttet tysk næringsdrivende, drev sitt Hotel Carl i Johan Feyers gate 1. Han eide også naboeiendommen, nr. 3, der han i midten av 1870-åra førte opp en ny bygning som han solgte til Herman Danielson. Her startet Danielson Hotel Jæderen tidlig i 1878, og det må ha vært et av de første store arrangementer han var vert for da text/html 2017-09-05T14:56:56+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hoteller Hoteller Fra 1850-åra og fram til 1940 var det mange overnattings- og spisesteder i Egersund. Det skyldes ikke minst at byen var et kommunikasjonsmessig knutepunkt. Rundt 1880 var det tre større hoteller i byen, Ellingsens Hotel, Hotel Jæderen og Salvesens Hotel, samt en rekke mindre privathoteller og losjisteder. I tillegg til de tre nevnte hoteller er det også gitt nærmere omtale av text/html 2017-09-05T14:56:56+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hoyre Høyre Den 17. mai 1883 var det tillyst et møte i Gymnastikklokalet ved Skriversbrygga. Hensikten var å bekjempe ”den Aandsretning, som gjør sig gjældende inden den nuværende Storthingsmajoritet”, det vil si venstrefolkenes opprør mot regjering og kongemakt. Alle som var enige med innbyderne var velkomne, eldre som yngre, stemmeberettigede og ikke stemmeberettigede. Bak innbydelsen sto byens mest innflytelsesrike embetsmenn og borgere. text/html 2017-09-05T14:56:56+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/humlestad Kilde: Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 46 text/html 2022-06-21T17:38:27+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/humlestadgaten Humlestadgaten Gate fra Gamleveien og sørvestover, i retning bydelen Humlestad, navnsatt i 1935. Gata var opparbeidet omtrent til krysset med Fabrikkgaten i 1858, og ble kalt Gade No.24 i Reguleringsplan 1858. Herfra fortsatte vegen i en bratt bakke bak Humlestadgaten 7 og opp til Hafsøyveien. Denne bratte kneika ble kalt text/html 2025-08-01T13:30:31+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/husabo-skole Husabø skole Da de store barnekullene i etterkrigstiden begynte på skolen var kapasiteten i Folkeskolebygningen allerede sprengt, og det ble gitt undervisning på ulike steder i byen. Først i 1958, da den nye Husabø skole ble tatt i bruk, fikk byen en ”god og tidsmessig skole”. text/html 2017-09-05T14:56:57+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/husabo Husabø Husabø og Årstad var de sentrale gårdene i det som skulle ble Egersund. Det er godt mulig at de opprinnelig har vært en gård, men da så tidlig som før vikingtiden (800 – 1050) og med et annet navn enn dagens. I Egersund er det helleristninger på Husabø, noe som kan tyde på at det i området her kan ha vært samlingsplasser for religiøse markeringer og festligheter. text/html 2017-09-05T14:56:57+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/hynsadalen Kilde: Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 50 text/html 2017-09-05T14:56:57+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/inntaksbassenget Inntaksbassenget Bassenget, som ligger nedstrøms Første vannbasseng, er en del av det opprinnelige Egersund vannverk og ble bygd i 1876/77. Den gang inneholdt det 1 020 m3 vann. Det var fra dette bassenget vannet ble tatt inn i ledning og ført til byen. Herfra gikk en 8” støpejernsledning over Harskamyre, i dalen hvor Nedre Sandbakkvei går i dag, langs text/html 2017-09-05T14:56:57+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/isskjaering Isskjæring Da silda vendte tilbake til farvannene rundt Egersund etter 1910 var det innenlandske markedet beskjedent. I utlandet, særlig i England og Tyskland, var imidlertid etterspørselen etter både fersk og saltet sild stor. Raske dampskip og effektive jernbaner medvirket dessuten til at ferskfisken nådde fram til stadig nye markeder. text/html 2017-09-05T14:56:57+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/j.-hiorth-dampskibs-expedition J. Hiorth Dampskibsexpedition E. H. Torjusen «J. Hiorth Dampskibsexpedition» ble startet av Jacob Henrik de Rytter Hiorth i 1856. Etter at dampskipskaien dukket opp i 1880-årene i den ytterste delen av text/html 2017-09-05T14:56:58+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/jacob-fredrik-de-rytter-hiorth Hiorth, Jacob Fredrik de Rytter E. H. Torjusen Jacob Fredrik de Rytter Hiorth (12.6.1852 - 25.9.1910) var sønn av Jacob Henrik de Rytter Hiorth (18.6.1804 - 25.4.1878) og Sofie Fredrikke Hauge (14.6.1816 - 15.12.1886). Gift med Kaja Sevaldsen Hiorth (2.5.1855 - 25.10.1938). Han hadde 5 barn: Sofie Fredrikke Hauge Hiorth, Jacob de Rytter Hiorth, Anders Sevaldsen Hiorth, Thoralf Maria Schlutter Hiorth og Theodor Lauritz Hauge Hiorth. text/html 2021-10-29T21:27:48+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/jacob-henrik-de-rytter-hiorth Hiorth, Jacob Henrik de Rytter Jacob Henrik de Rytter Hiorth (18.6.1804 - 25.4.1878) var sønn av Lauritz Smith Hiorth (20.5.1744 - 6.5.1813) og Johanne Kristine Abel Hiorth (28.1.1762 - 13.2.1827) text/html 2021-10-29T21:45:15+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/jaerbanen Jærbanen Jærbanen er navnet på jernbanestrekningen mellom Egersund og Stavanger. Diskusjonen om Jærbanen startet i 1860-åra. Da banen ble vedtatt bygget som smalsporbane av Stortinget den 3. juni 1874 var det etter en bred og grundig debatt om valg av linje, sporvidde, finansiering og alle andre momenter som måtte vurderes når det gjaldt en så stor investering. Det som skulle bygges i denne omgang var først og fremst en distriktsbane for Stavanger, Sandnes, Jæren og Egersund. Dessuten skulle … text/html 2026-02-04T14:03:38+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/jens-ulrik-ferdinand-bugge Bugge, Jens Ulrik Ferdinand Jens Ulrik Ferdinand Bugge (1838-1906), også kalt F. Bugge, Ferdinand Bugge, ble født i Jostedalen prestegjeld. Han var sønnen til Kjeld Andreas Bugge og Christine Bugge f. Jensdatter Tuen. Da han var 8 år gammel, i 1846, flyttet familien til Egersund da faren Kjeld Andreas ble utnevnt til sogneprest der. Jens Ulrik ble konfirmert i Egersund i 1852. Han jobbet som handelsbetjent i Egersund fram til han 17 år gammel i 1855 tok eksamen som telegrafist og fikk beste k… text/html 2017-09-05T14:56:58+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/jernbanebrua Jernbanebrua Bru på Jærbanen over Lundeånas utløp, mellom Havsøya og Arenes. Den hadde lav høyde over Lundeåne, og for at båter skulle komme til ved fayansefabrikkens kai mot Lundeåne var halvdelen nærmest Arenes bygd som ei svingbru som kunne åpnes. Den første brua ble bygd i tre, men det gikk ikke lenge før den måtte erstattes med ei mer solid stålbru. text/html 2017-09-05T14:56:58+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/jernbanegaten Jernbanegaten I Reguleringsplan 1858 er det regulert en gate i området, Gade No.17, men den ble ikke bygd. Helt på begynnelsen av 1900-tallet, lenge før bilismens inntog, opplevde byens myndigheter trafikkproblemene som påtrengende. Særlig gjaldt det trafikken mellom byens østre og vestre deler gjennom text/html 2017-09-05T14:56:58+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/jernbanekaien Jernbanekaien Kaien mellom Jernbanebrua og Steinbrygga ble bygd da driften av Jernbanestasjonen i sentrum opphørte i 1952. Det ble også lagt et havnespor mellom jernbanestasjonen på Eie og Jernbanekaien. På Jernbanekaien ble det også oppført et havnelager i 1959. Havnesporet ble brukt til midten av 1980-tallet mens havnelageret ble revet i 1989. text/html 2021-10-29T21:40:19+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/jernbanestasjonen-i-sentrum Jernbanestasjonen i sentrum Den sørlige endestasjonen på Jærbanen ble lagt på Arenes ved Egersund sentrum. Eiendommen ble innkjøpt for 7 000 spesidaler. Hovedbygningen på gården, Nesgård, ble tatt i bruk som stasjonsbygning. Ikke fordi det var spesielt hensiktsmessig, men fordi det sparte statsbanene for å bygge en ny stasjonsbygning. Ellers ble stasjonen opparbeidet med pakk- og godshus, et pakkhus med plattform, svingskive, lokomotivstall med smie og vanntårn som fikk sin forsyning fra… text/html 2021-10-29T21:46:33+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/jernbanestasjonen-pa-eie Jernbanestasjonen på Eie Ved Flekkefjordbanens åpning i 1904 ble Jernbanestasjonen i sentrum liggende på et sidespor til denne, men togene i begge retninger var nedom byen før de fortsatte mot sine mål. Skifting mellom sidesporet og Flekkefjordsbanen skjedde på Eie pens. Ved Sørlandsbanens formelle åpning 1. mai 1944 ble Egersund jernbanestasjon flyttet fra sentrum til Eie, der Eie pens lå. Selve stasjonsbygningen var imidlertid ikke ferdigstilt før i 1946. Stasjonen var betjent fra åpningen … text/html 2017-09-05T14:56:59+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/jernbaneveien Kilde: Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 47; Harald Hamre: Egersund byhistorie, B2, s. 556 text/html 2017-09-05T14:56:59+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/jernhaugen Jernhaugen Området var opprinnelig en løkke med utstrekning omtrent mellom Kirkegaten – Aarstadgaten – Storgaten. Første ledd i navnet, jern, har sannsynligvis noe med metallet jern å gjøre, uten at sammenhengen i dette tilfelle er klar. Selve haugen gikk omtrent fra Johan Feyers gate nr. 7 og nesten til toppen av gata. Ned mot Storgaten var det temmelig bratt, og der var det en populær akebakke om vinteren. text/html 2017-09-05T14:56:59+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/jernhauggaten Kilde: Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 47 text/html 2017-09-05T14:56:59+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/jerv Jerv Folkelig navn for den øverste del av Gamleveien, der «Ola Jerv» hadde stykke på Nordavindsfjellet. Kallenavnet fikk han fordi han var flink til å fange jerv. text/html 2017-09-05T14:56:59+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/johan-feyers-gate Johan Feyers gate Gate mellom Torget og Aarstadgaten. Gata ble regulert som Branngate i Reguleringsplan 1858, og gikk da helt til bygrensa. På plankartet er den benevnt Alminding II. På bildet fra 1890-åra er den fortsatt ikke helt gjennomført som branngate, men i 1905 var den opparbeidet etter reguleringsplanen og hadde bebyggelse på begge sider på strekningen mellom Torget og Årstadgaten. I text/html 2017-09-05T14:56:59+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/jugendstil Jugendstil Jugendstilen er egentlig den tyske varianten av art nouveau, en kunstretning som var mest populær på slutten av 1800-tallet. Stilen dyrket det moderne og ungdommelige, og var en reaksjon på den akademiske kunsten fra 1800-tallet. Et markant trekk ved stilen er tanken om å uttrykke materialets egenart i form: bygninger i mur blir «tunge», jernet blir smidd og formet, treverket blir tilhugget og ornamentert – alt ut fra materialets egenart. text/html 2017-09-05T14:57:00+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/julebyen Julebyen Julebyen er et arrangement i Egersund etter mønster fra de tyske julemarkeder. Den første julebyen ble arrangert i 2004. Siden har den blitt arrangementet årlig. Julebyen var – og er fortsatt – et dugnadsprosjekt, og enda er initiativtakerne fra den gang med. text/html 2017-09-05T14:57:00+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kadlenes Kadlenes Mellom de to øverste båthusene ved Lindøyveien, rett sør for nr. 33 og 35 ligger et lite nes der reisende nordfra som skulle til Egersundstronne kunne rope over Vågen etter båtskyss, Kadlenes. Det skjedde særlig når vassføringa i Eieåne og Lundeåne gjorde det umulig å vade over disse. text/html 2017-09-05T14:57:00+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kalnes Kalnes Navnet forekommer på Bykart 1857 som navnet på et område mellom dagens Spinnerigaten og Sandbakkveien. Navnet kommer av at Karl Nese fra Klungland kjøpte dette stykket av madam Nissen, enken etter Mads Lind Nissen i 1828. På folkemunne ble det Karl Nese sitt stykke, men ble ganske snart trukket sammen til Kalnes. text/html 2017-09-05T14:57:00+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kanalene-i-vannbassengene Kanalene i Vannbassengan En del av det opprinnelige anlegget til Egersund vannverk ved Vannbassengan. For å lede vann fra Tveidatjødne, Kjerketjødne og Sandtjødne til Inntaksbassenget ble det bygd steinsatte kanaler. Samlet lengde av disse var ca 950 meter. Om vinteren ble kanalene fylt med snø og frøs til slik at det ikke rant vann i dem, med den følge at Inntaksbassenget gikk tomt og byen ble uten vann. Det problemet ble løst ved at text/html 2017-09-05T14:57:00+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kino Kino Private kinoer og -forestillinger Den første forestilling med «levende bilder» i Egersund fant sannsynligvis sted i Bedehuset 7. september 1902. Et omreisende kinoselskap viste da en forestilling bestående av 20 sekvenser med «legemsstore kinematografiske Billeder av text/html 2017-09-05T14:57:00+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kirkegarden-pa-arstad Kirkegården på Årstad I 1876 var det tre gravplasser i sognet: Gravplassen ved Egersund kirke, Gravplassen ved Gamle Prestegårdsvei og Gravplassen ved Gamleveien. Men behovet var større enn det disse plassene kunne dekke. Det ble derfor kjøpt inn to større jordstykker på Årstad til kirkegård, et i 1876 av Lars T. Årstad og et i 1884 av Tønnes T. Årstad. Et av disse stykkene kaltes Påskebakken, og var et stykke der ungdommen kom sammen om våren og moret seg. Det andre stykket het Storevollen.… text/html 2017-09-05T14:57:00+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kirkegaten Kirkegaten Gate mellom Torget og Aarstadgaten, navnsatt i 1905. Gata følger det gamle ræget mellom Årstad og kirken, Presteræget. Dette var vegen presten brukte til og fra kirken. På toppen av bakken opp fra sentrum møtte dette ræget to andre ræger, Østre Ræget og Årstadræget (eller Kuræget som det også ble kalt). Herfra fortsatte presten videre til prestegården i ræget der text/html 2017-09-05T14:57:00+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kirkeviken Utledet fra gamle foto og kart. text/html 2017-09-05T14:57:00+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kjeld-bugges-gate Kjeld Bugges gate Gate mellom Aarstadgaten og Prestegårdsveien, navnsatt i 1905. Gata har navn etter sogneprest Kjeld Andreas Bugge. På Reguleringsplan 1905 gikk Kjeld Bugges Gade mellom Årstadfjellet (Trafoen i Lunden) og Vardberg. Ved senere reguleringer har dette blitt endret, og sin nåværende utstrekning fikk gata i 1969. Da var den forlengst utbygd. text/html 2017-09-05T14:57:00+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kjeldebakken Kjeldebakken Bakken mellom Aarstadgaten og Kjeld Bugges gate, i forlengelsen av Johan Feyers gate, navnsatt i 1969. Kjeldebakken var navnet på den østre del av Strandabakken. Her var det et stort oppkomme – ei kjelde – som alle brukene under Årstad hadde felles. I 1953 fikk den veg som nå heter Gamle Prestegårdsvei navnet «Kjellebakken text/html 2017-09-05T14:57:01+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kjerketjodne Kjerketjødne Kjerketjødne var en del av Egersund vannverk, og ble oppdemmet i 1876/77. Da ble det bygd en demning vest for det opprinnelige Kjerketjødne slik at vannspeilet i dette ble hevet 1,2 meter. Det ga et magasin på 4 600 m3 vann. I 1897 ble vannspeilet hevet enda 1 meter. Denne utvidelsen var ment å skulle være første etappe på gjennomføring av text/html 2017-09-05T14:57:01+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kolera Kolerakirkegårder Kolera er en smittsom sykdom med stor dødelighet. Den opptrer endemisk, eller innenfor begrensede områder flere steder i Asia. Til Europa kom sykdommen som epidemi i 1817 - 1822 og det har siden vært flere koleraepidemier her. text/html 2017-09-05T14:57:01+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kommunevapenet Kommunevåpenet I januar 1937 ble det bevilget 50 kr til arbeidet med å få laget et byvåpen for ladestedet. Av 11 innkomne forslag samlet bedømmelseskomiteen seg om et utkast fra Alf Feyling Larsen, der motivet var todelt: en flygende måke og en fayansevase. Utkastet ble bearbeidet etter de heraldiske kravene til et byvåpen, men da det kan være vanskelig å kombinere disse kravene med ekte bypatriotisme fortok entusiasmen seg. Av flere grunner ble saken i realiteten lagt på is og deretter innhent… text/html 2017-09-05T14:57:01+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kommunistpartiet Kommunistpartiet I 1908 ble Egersunds socialdemokratiske Forening formelt stiftet. Laget ble tilsluttet Det norske Arbeiderparti året etter. I 1921 kom det til brudd mellom tilhengerne av ”Moskvatesene” og de som absolutt ikke ville gå i en kommunistisk retning. Det resulterte i at de sistnevnte brøt ut og dannet Egersunds Sosialdemokratiske Arbeiderparti. text/html 2017-09-05T14:57:01+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kongestolen Kongestolen På Årstadfjelltoppen bygde ungdommer fra Mosbekk og Lunden i 1930-åra en stol av stein som de kalte Kongestolen. Byggverket ble ikke vedlikeholdt, og gikk etter hvert i stykker. Varden som i dag står på Årstadfjelltoppen er hovedsakelig bygd av steinene som disse ungdommene engang bar opp på toppen. text/html 2017-09-05T14:57:01+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kontrari Kontrari Kontrari betyr motsatt, midt i mot (byen). Det er et forholdsvis nytt navn på fjellet som i tidligere tider het Fløyfjellet da det «alltid» har stått en fløy her. Selve toppen av Kontrari rager 106 m.o.h., mens fløyen står på et litt lavere punkt. text/html 2017-09-05T14:57:01+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/krakefjellet Kråkefjellet Kråkefjellet er høyeste punkt på Havsøya og ligger nordnordøst for Damsgård. Navnet er av nyere dato. Toppen av Kråkefjellet er godt synlig fra store deler av byen, og var derfor et av stedene hvor det ble bygd Rygle. I 2009 ble det montert teleskop og satt opp en fløy på Kråkefjellet. Fløyen har årstallet 2008. text/html 2017-09-05T14:57:01+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kraksasmauet Kraksasmauet Det folkelige navnet på nedre del av Kirkegaten, der det var flere utsalg av ”kraks” (av eng.: cracks = sprekker), 3. sorterings varer fra Egersunds Fayancefabrik. text/html 2017-09-05T14:57:02+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/krigsminnesmerke-pa-slettebo Krigsminnesmerket på Slettebø Den 19. november 1942 styrtet to britiske fly, et trekkfly og et glidefly, i Hellelandstraktene. Disse deltok i Operation Freshman, der hensikten var å bombe Norsk Hydros tungtvannsanlegg på Vemork ved Rjukan. Alle i trekkflyet omkom. Av mannskapet i glideflyet omkom tre mens 14 overlevde. De overlevende ble dagen etter henrettet av tyskerne på Slettebø. text/html 2017-09-05T14:57:02+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kristelig-folkeparti Kristelig Folkeparti Avholdsfolk i indremisjonen og kinamisjonen sto bak stiftelsen av ”vestlandspartiet” Kristelig Folkeparti i 1933. Etter frigjøringen i 1945 begynte noen i miljøet rundt Menighetshuset å se på muligheten for å danne et lokallag av partiet. Det viste seg å være stemning for det, og laget ble stiftet på et møte 24. august 1945. text/html 2017-09-05T14:57:02+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/krokketbanen Krokketbanen I Vannbassengan, på stien som fører mot Årstadfjellet og over til Heggdalsveien, er det en større planert og gruset bane. Den ble opprinnelig anlagt som krokketbane i 1930-åra av ungdom på Mosbekk og i Lunden, men ble utvidet samtidig som den nevnte stien ble opparbeidet og har de siste årene stort sett vært brukt som fotballbane. text/html 2017-09-05T14:57:02+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kvilhaug-marta Kvilhaug, Marta Marta Kvilhaug (1879 - 1953) var født på Karmøy, tok lærerskolen i Tromsø, og begynte som lærer ved skolene i Mong og Midbrød høsten 1900. Etter fire år ved Fotland skole arbeidet hun ved Årstad skole fra 1914 til hun sluttet i 1936. Hun omtales som ivrig, energisk og med sterke meninger. Bl.a. var hun en ivrig talskvinne for målsaken, og blir tillagt mye av æren for at flere skolekretser valgte nynorsk som hovedmål. Av elever blir hun omtalt som dyktig, godt likt - og utradisj… text/html 2017-09-05T14:57:02+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kvinnemonumentet Kvinnemonumentet Kvinnemonumentet står sør for Jernbanebrua, mellom fv. 44 og Lundeåne. Det ble avduket av fylkesmann Tora Aasland 21. juli 2001. Monumentet ble gitt til Eigersund kommune av Nettverk for kvinner i Dalane, og er utført av billedhuggeren Kari Agner. Det består av tre granittsøyler med rik symbolikk om kvinners innsats i samfunnet: hånd, nål og tråd. text/html 2017-09-05T14:57:03+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/kystruta Kystruta Begynnelsen I tidligere tider var det strabasiøst å reise over land. Langs kysten var det sjøen som var hovedferdselsåra. Allerede under dansketiden hadde det utviklet seg et transportsystem, hovedsakelig drevet med mindre fartøyer av de såkalte fraktemenn. Disse var en viktig del av livet langs kysten og et vanlig syn i havnene. text/html 2017-09-05T14:57:03+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/lahedla Lahedlå «» Flata sør-sørvest for kirken ble fra gammelt av kalt Lahedlå. Navnet er gammelnorsk og betyr det samme som ladberg: et sted som kan brukes til brygge – et sted hvor skip kan lastes og losses. Navnet minner om skipsfart og handelsvirksomhet fra langt tilbake i tid, og allerede i vikingtiden (800 - 1100) var det nok en brygge i området vest for kirken. De gamle ferdselsveiene til sjøen førte hit, her lå i sin tid text/html 2017-09-05T14:57:03+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/langaards-gate Langaards gate Gate mellom Nyeveien og Gamleveien, navnsatt i 1905. Gata ble regulert med en bredde på 10 alen (ca 6 meter) i Reguleringsplan 1858, der den er kalt Gade No.23. I 1905 var den anlagt og utbygd mellom Nyeveien og Hellelandsgaten. I Reguleringsplan 1905 ble den regulert med bredde 12 meter, men allikevel bare opparbeidet i 6 meters bredde. Det er tydelig å se hvilke deler av gata som er utbygd etter hvilken plan. text/html 2017-09-05T14:57:03+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/langaardsfjellet Kilde: Egil Harald Grude: Egersund byhistorie, B1, s. 197f text/html 2017-09-05T14:57:03+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/lavaberget Låvaberget I Vannbassengan går den gamle vegen mellom byen og gårdene i heia innenfor, nå en del av Lysløypa, over et flatt berg som kalles Låvaberget og som ligger like ved Nordsjøen. Helt opp mot 1950-åra ble plassen brukt som danseplass for folk fra byen og gårdene omkring, men både navnet og plassen tyder på at det flate berget fra gammelt av ble brukt som treskeplass. text/html 2017-09-05T14:57:03+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/leidang Leidang Leidang var den norske forsvarsorganisasjonen i middelalderen, basert på en administrativ inndeling av kystdistriktene i skipreiter. Hvert skipreite stilte skip, mannskap og proviant til kongens rådighet for et visst tidsrom. Leidangsskipene for skipreitene i Dalane-fjordungen: Lund, Hetland, Bjerkreim, Sokndal, Egersund, Voll og Kvia ble liggende i naustene som allerede fantes i Egersund. Rundt år 1200 hadde leidangen blitt en fast skatt som ble betalt i text/html 2017-09-05T14:57:03+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/leidangsbua Leidangsbua Rundt år 1200 hadde leidangen blitt til en fast skatt, og ei leidangsbu var etablert på Egersundstronne ved Lahedlå. Her lagret kongens menn skattevarene før de ble fortært eller ført bort. Leidangsbua var i bruk til 1617. Gjennom hele middelalderen og de første tiårene etter reformasjonen i 1537 hadde alle skattepliktige dalbuer således faste årlige ærend til leidangsbua. text/html 2017-09-05T14:57:03+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/leidland-sildoljefabrikk Leidland Sildoljefabrikk Fabrikken ble grunnlagt i 1939 av Johan T. Østbø og Eilert Østbø fra Stavanger. Den var lokalisert ved Nysund, rett sør for Egerø Sildoljefabrikk som hadde startet opp året før. I 1947 ble den overtatt av en gruppe offiserer som solgte den videre til Salmon Dyb et år senere. Dyb, som drev den sammen med disponent Arne Seglem, gjennomførte utvidelser som brakte kapasiteten opp mot 7 000 hl per døgn i 1954/-55. text/html 2020-02-19T18:22:29+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/lervika Lervika Tidligere ei vik ved Lundeåne sitt utløp i Vågen, mellom Arenes og Reinen. Ler kommer av leire, altså ei vik med leirgrunn. Området ble fylt igjen en gang i tidsrommet 1893-1897 , hovedsakelig med masse fra Marieminde, og brukes nå til parkeringsplass og veigrunn. Deler av bebyggelsen rundt Lervika som ble oppført etter text/html 2020-02-13T13:37:39+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/lerviksbakken Lerviksbakken Gate mellom Nytorget og Aarstadgaten, navnsatt i 1905. Navnet kommer fra vika som før lå i bunnen av bakken, Lervika, men som ble fylt igjen på begynnelsen av 1890-tallet og videre utover første halvdel av 1900-tallet. Reguleringskommisjonens forslag til gatenavn var text/html 2017-09-05T14:57:04+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/linda Linda Skulptur i aluminium som står i Lindøygapet. Den ble finansiert av SR-Bank og Simrad, og er utført av Hannu T. Konttinen. Skulpturen ble avduket av Mikal Hovland og Thor M. Thorsen 29. juli 2000, under Kyststevnet 2000. text/html 2017-09-05T14:57:04+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/lindoy-batteri Lindøy batteri I første halvdel av 1600-tallet var det urolige forhold både i Norden og ute i Europa. Danmark-Norges konge, Christian IV, bidro også aktivt til denne uroen. Det var behov for gode forsvarsverk langs Norskekysten, og Egersund var et av stedene hvor det skulle bygges skanse. Det er dokumentert at det ble bygd skanse i Stavanger mellom 1643 og 1648, men det er ikke dokumentert når batteriet på text/html 2017-09-05T14:57:04+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/lindoya Lindøya Lindøya ligger på gården Eies grunn, ved innløpet til Vågen, og har sitt navn etter treslaget lind. Nå for tiden vokser det lite lind vilt i Dalane, så navnet minner oss om andre naturgitte forhold enn dagens. Øya har forlengst blitt landfast gjennom utfylling. Forbindelsen mellom Lindøya og fastlandet kalles Lindøyhalsen. text/html 2019-09-05T15:42:28+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/lindoygapet Lindøygapet Navnet på det smale sundet mellom Lindøya og Bradbenken og som utgjør skillet mellom Vågen og Ytre havn. Skulpturen Linda står i Lindøygapet. text/html 2017-09-05T14:57:04+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/lokaltid Lokaltid Lokaltid, eller rettere lokal middelsoltid, kom i alminnelig bruk først på 1800-tallet. Den ble som hovedregel satt slik at klokka var tolv når solen sto høyest på himmelen. Slik også i Egersund. Konsekvensen av dette var at tidsangivelsen var ulik for steder som lå på ulike lengdegrader. For eksempel står sola i sør over Egersund 20 tidsminutter etter at den står i sør over Oslo text/html 2017-09-05T14:57:04+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/losen Losen Et minnesmerke over en yrkesgruppe som har betydd mye for kystens befolkning og skipsfarten til og fra byen. Minnesmerket består av en skulptur plassert mellom Steinbryggen og Jernbanekaien. Den ble avduket av los Sivert Martin Svanes 20. juni 1998. Skulpturen var næringslivets gave til byen i anledning 200-årsjubileumet i 1998. Den er utført i granitt av billedhuggeren Hugo Wathne. text/html 2022-12-16T11:05:00+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/lossi Lossi Å gå lossi vil i dag si å kle seg ut og dra fra dør til dør, synge julesanger og få godteri som belønning. Det er barn som drar rundt, og det skjer om kvelden den 12. desember, etter gammel tidsregning den lengste natten i året. Lossi-tradisjonen er svært gammel. Den er kjent fra flere steder på Vestlandet, men har holdt seg lengst i Dalane og Ryfylke. Lossi er en kvinneskikkelse som er ute og rir Losinatten. Hun kunne ødelegge hus og buskap, mat og øl, hvis hun ble sint. En skulle hold… text/html 2017-09-05T14:57:04+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/lowold-oluf-andreas Løwold, Oluf Andreas Oluf Andreas Løwold (1830 - 1899) var født i Egersund, hvor faren var distriktslege. En ettervirkning av skarlagensfeber gjorde ham gradvis fullstendig døv, noe som medførte at han ikke fikk fullført sin universitetsutdannelse. Han fikk arbeid som kontorist, og oppholdt seg mange år i Tyskland hvor han bl.a. var medarbeider i tidsskriftet Die Taube, (dvs. Duen). I 1880 bosatte han seg i Stavanger. Han utga flere litterære arbeider, hovedsaklig av biografisk lokalhistorisk a… text/html 2024-05-03T13:03:59+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/ludvig-feylings-gate Ludvig Feylings gate Gate fra Aarstadgaten og sørøstover. Strekningen mellom Aarstadgaten og Skriveralmenningen ble regulert etter Bybrannen i 1843. På reguleringskartet er den kalt Øvre Gade, det lå før brannen i 1843 også en gate her ved navn Øvre Gade. Resten av gata ble regulert i Reguleringsplan 1858, der den ble betegnet No.1. Gata fikk sitt text/html 2018-01-10T16:04:41+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/lundeane Lundeåne Lundeåne (off.: Lundeåna) utgjør sammen med Eieåne den nedre del av Hellelandsvassdraget, et vassdrag som har et nedslagsfelt på 243,3 km3 og en høydeforskjell på 0 til 906 m.o.h. Åne (elva) har sannsynligvis navnet sitt etter stedsnavnet text/html 2017-09-05T14:57:05+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/lunden Lunden Lunden kalles det området som Fjellveien i dag går gjennom. Tidligere var det nok navn på et større område som strakte seg fra begynnelsen av Heggdalsveien, langs forsiden av Årstadfjellet og et stykke opp i Sandbakken. Det er uvisst hva navnet kommer fra. En text/html 2018-01-10T15:11:28+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/luren Luren Sangforening stiftet i 1898 av medlemmer i losje Ebenezer og andre av byens avholdsforeninger. Utgangspunktet for deres sangglede var avholdsbevegelsen, en bevegelse som sto meget sterkt på den tiden. Dette i motsetning til Egersunds Mandssangforening som ble stiften noen år senere. Sangforeningen text/html 2017-09-05T14:57:05+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/lysloypa Lysløypa I 1992 ble lysløypa i Vannbassengan tatt i bruk. Den var opparbeidet i en trase som Egersund Skog- og Treplantningsselskap og kommunen hadde forhandlet seg fram til. Den gikk hovedsakelig på eksisterende veger i området, men en del av traseen måtte bygges i uberørte områder. Samlet lengde på den opprinnelige lysløypa var 2,8 km. text/html 2017-09-05T14:57:05+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/mabliss Mabliss Det å spille med kuler ble i Egersund kalt for å spille mabliss. Ordet er avledet fra det engelske marble, flertall marbles, som betyr marmor, men som også blir brukt om klinkekuler av glass, stein eller leire. Mabliss var tidligere et svært vanlig spill i byen. Det skyldes nok den lette tilgangen på kuler, da de mest brukte ble laget lokalt av text/html 2017-09-05T14:57:05+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/mads-nissens-gate Mads Nissens gate Gate mellom Storgaten og Bedehusgaten, navnsatt i 1905. Reguleringskommisjonens forslag til gatenavn var Samfundssmuget. Formannskapet foreslo Samfundsgaden mens bystyret altså fastsatte Mads Nissens gade. Gata har navn etter Mads Lind Nissen. Gata ble regulert i Reguleringsplan 1858. Ingen eiendommer fikk adresse til gata, og den gikk fort over i glemselen. Den er ikke oppført i lister over gatenavn i byen verken i 1935, 1953, 1968 eller 1976. På den annen side er det helle… text/html 2017-09-05T14:57:05+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/malmbakken Malmbakken Malmbakken var et jordstykke under Årstad som lå omtrent der Malmgaten nå ligger - beliggenheten er bl.a. vist på Reguleringsplan 1858. Betegnelsen kommer muligens av at en familie som het Malmø eide stykket, men det kan også bety at det var en sandbakke her (malm kan bl.a. bety sand). text/html 2017-09-05T14:57:05+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/malmgaten Malmgaten Gate mellom Nygaten og Ludvig Feylings gate, navnsatt i 1905. Gata ligger på den tidligere Malmbakken, som den har navn etter. text/html 2017-09-05T14:57:06+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/marieminde Marieminde Ei løkke som lå mellom Kirkegaten, Lerviksbakken og Peder Clausens gate hadde i 1850-årene navn etter eieren, kjøpmann Jürgens, sin frue Marie. Hun var best kjent i byen som madam Jürgens, og løkka ble populært kalt Madam minde. Jürgens hadde kjøpt eiendommen av Tønnes Johnsen Årstad i 1829. Fru Jürgens solgte den videre til text/html 2017-09-05T14:57:06+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/melleflade Melleflåde Flata ovenfor Mellomgaten, mellom Nansens gate og Lerviksbakken. Navnet er sammensatt av plantenavnet melde (melle) og flåt som betyr flate eller flat strekning. text/html 2017-09-05T14:57:06+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/mellomgaten Kilde: Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 52 text/html 2017-09-05T14:57:06+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/metodistbakken Kilde: Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 52; harald Hamre: Egersund byhistorie, B2, s. 94 text/html 2017-09-05T14:57:06+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/metodistkirken Metodistkirken Metodistene tror på Jesus som Guds Sønn og menneskenes frelser. Deres kirke i Norge er en del av en global kirke, the United Methodist Church. Det finnes også en rekke andre metodistiske kirkesamfunn. Utover i 1880-åra gikk det en omfattende vekkelsesbølge over distriktet. Som en følge av denne var pastor Gustav J. Gulliksen fra Flekkefjord metodistmenighet, som startet menigheten, i Egersund i 1887. Han holdt sine første møter i Anton Davidsens kafe i text/html 2021-10-29T21:18:02+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/michel-gundersen-aalborg Aalborg, Michel Gundersen Michel Gundersen Aalborg (f. 1630 i Ålborg, Danmark, d. 1707) ble utnevnt til sorenskriver i Jæderens og Dalernes sorenskriveri den 30. september 1665. Han ble stadfestet i embetet 26. juli og 12. september 1670. text/html 2017-09-05T14:57:06+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/michelsen-sofie Michelsen, Sofie Sofie Michelsen ble født den 14. juni 1843. Foreldre Gurine Carlsdatter og skipper Tønnes Olsen. Hun ble i 1868 gift med sjømann Jens Petter Michelsen f. 1837 i København, Danmark. Jens Petter ble kaptein og fra 1873 førte han fullriggeren text/html 2017-09-05T14:57:06+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/middelvannsmerket Middelvannsmerket Ved Bruvik, på det nærmest loddrette berget innenfor flua Flyndrehovet, er årstallet 1839 hugget inn med 34 cm høye tall. 64 cm under tallene er det hugget inn en 64 cm lang vannrett linje. 38 cm under denne igjen er det hugget inn en tilsvarende linje. De to vannrette linjene utgjør et middelvannsmerke, hugget inn i berget i 1839. Den øverste linja, høyvannslinja, ble hugget inn 10. juni, mens den nederste, lavvannslinja, ble hugget inn 20. juni. text/html 2025-08-11T08:03:32+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/minnesmerke-over-de-falne Minnesmerket over de falne Ikke lenge etter krigens slutt ble tanken om et minnesmerke over de falne fra byen og landsognet lansert. Det var Mikal Hestnes som løftet den fram gjennom Eigersund Fiskarlag. Forlaget falt i god jord, og en komité ble dannet. Denne satte i gang en pengeinnsamling, og i 1949 var tilstrekkelige midler, kr. 36 000, samlet inn. text/html 2017-09-05T14:57:07+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/minnesmerke-over-edvin-lundevold-aakre Minnesmerket over Edvin Lundevold Aakre Edvin Lundevold Aakre (1916 - 1944) var motstandsmann under okkupasjonen. Om morgenen 6. april 1944 ble hans barndomshjem i Gamleveien 5 omringet av gestapister mens nazilensmannen banket på døren og spurte etter Edvin. Han kom seg ut av huset og klarte å skyte seg fri bane opp Gamleveien, tok over foten av text/html 2017-09-05T14:57:07+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/minnesmerke-over-jernbanearbeidere Minnesmerket over Jernbanearbeidere På Egersund stasjon er det reist et minnesmerke over de som bygde Jærbanen, Flekkefjordbanen og Ålgårdbanen, og de som bygde disse banene om fra smalspor til normalspor. Minnesmerket er et relieff som symboliserer jernbanelinja som skjærer gjennom de ulike hindringer. Det er reist av NSB, og ble plassert på Egersund stasjon da denne lå omtrent midt i daværende Stavanger jernbanedistrikt. Det er utført av billedhuggeren Hugo Wathne, og ble avduket av ordfører… text/html 2017-09-05T14:57:07+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/minnesmerke-over-tysklandsbrigaden Minnesmerket over Tysklandsbrigaden Minnesmerket over Tysklandsbrigaden 1947 – 1953 ble reist av Tysklandsbrigadens veteranforening avd. Rogaland i samarbeid med kommunene Stavanger, Sandnes, Tysvær og Eigersund. Minnesmerket er et relieff som står i rabatten mellom parkeringsplassen på text/html 2017-09-05T14:57:07+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/minnesmerker Minnesmerker I byen og nærmeste omegn er det følgende minnesmerker: * Bauta over Christen Mølbach * Byste av Johan Feyer * Byste av Leiv Tveit * Krigsminnesmerket på Slettebø * Kvinnemonumentet * Losen * Minnesmerket over de falne * Minnesmerket over Edvin Lundevold Aakre * Minnesmerket over Jernbanearbeidere * Minnesmerket over ofrene fra 22. juli 2011 * Minnesmerket over Tysklandsbrigaden text/html 2017-09-05T14:57:07+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/minnesmerket-over-ofrene-fra-22.-juli-2011 Minnesmerket over ofrene fra 22. juli 2011 I etterkant av tragedien 22. juli 2011, der 77 mennesker mistet livet, ble hver kommune som mistet noen tilbudt et minnesmerke fra en anonym giver. Fra Eigersund ble Jamil Rafal Mohamad drept på Utøya, og kommunen ønsket å minnes henne ved å takke ja til et minnesmerke, plassert ved text/html 2024-02-23T22:01:48+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/molbach-christen Mølbach, Christen Christen Mølbach (1766 - 1834) var født i Kristiansand og kom til Egersund som sorenskriverfullmektig under Hercules Weyer. Weyer døde i 1795. I 1797 giftet Mølbach seg med sin tremenning Inger Margrethe Kierulff (1746 - 1815), enke etter sorenskriver text/html 2017-09-05T14:57:07+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/mollegaten Møllegaten Møllergaten Gate på Gåsehølen, vist på Reguleringsplan 1858 som Gade No.12 og regulert mellom nåværende Mosbekkgaten og Lundeåne, vinkelrett på Bøckmans gate. Ut over hjørnehuset mot Mosbekkgaten var det ikke kommet bebyggelse langs gata i 1901. Den ble videreført i Reguleringsplan 1905 og bygd ut i henhold til denne. I dag går gata mellom Mosbekkgaten og text/html 2017-09-05T14:57:07+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/mor-og-barn Mor og barn Skulptur i bronse som står ved inngangen til Eigersund sjukehus. Den er utført av billedhuggeren Svein Håvarstein. Skulpturen er en av flere Skulpturer i Egersund. text/html 2017-09-05T14:57:08+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/mortens-gate Mortens gate Gate mellom Ludvig Feylings gate og Peder Clausens gate, regulert i Reguleringsplan 1858 og navnsatt i 1905. Reguleringskommisjonens forslag til navn var Bakkegaden, men ble endret av formannskapet. Gata har navn etter Morten Trondsen Aarstad (1770 - 1850), sønn av den kjente Trond Lauperak. Morten var født på Lauperak i Bjerkreim, men kjøpte et bruk under text/html 2017-09-05T14:57:08+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/mosbekk-plass Kilde: Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 53 text/html 2017-09-05T14:57:08+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/mosbekk Kilde: Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 53 text/html 2017-09-05T14:57:08+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/mosbekkgaten Kilde: Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 53 text/html 2017-09-05T14:57:08+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/moster Kilde: I. Mehus: Stedsnavne i og omkring Egersund – hvad de lærer os. Særtrykk av Egersundsposten 1938 text/html 2017-09-05T14:57:08+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/motorkjoretoy Motorkjøretøy I Norge var det kun en håndfull motorkjøretøy ved inngangen til 1900-tallet. I Egersund var det ingen. Den første som kjøpte et slikt kjøretøy i byen var kjøpmann Nicolaus O. Hegdal. Det gjorde han i oktober 1914. Det var en personbil som var «Næsten ganske ny, kun brugt i 8-9 Maaneder», hadde en motor med 26 HK og plass for 5 personer. En måned senere kjøpte også emissær Lars Hytland seg personbil, og med to biler i byen fant text/html 2017-09-05T14:57:08+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/musikalsk-dramatiske-forening Musikalsk-dramatiske forening, Den «» Den Musikalsk-dramatiske forening ble stiftet i 1894 av en munter gjeng som skulle skape et frodig teater- og musikkmiljø i Egersund. På Ellingsens Hotel var det bygd scene, og der framførte foreningen sine to første skuespill, ”Intrigerne” og ”Soldaterløier”, i februar 1895. De glade amatører ble instruert av byens eneste profesjonelle skuespiller, Hjalmar Hammer. text/html 2017-09-05T14:57:08+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/myren Myren Området mellom Strandgaten, Aarstadgaten, Storgaten og Kirkegaten het fra gammelt av Myren. Området tilhørte Årstad, som hadde torvskurd her. Det var litt bebyggelse rundt området når Bybrannen i 1843 brøt ut, men det åpne området bidro til å hindre at brannen spredte seg lenger mot nordøst. Gatenavnkomiteen foreslo at Storgaten på strekningen mellom text/html 2017-09-05T14:57:08+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/naesgardsgaten Næsgårdsgaten Sidegate til Storgaten, mellom nr. 26 og 28, navnsatt i 1905. Den har navn etter Nesgård, som lå på Arenes. Opprinnelig forslag til navn på denne gata var Kaffesmuget, sannsynligvis på grunn av at det tidligere hadde vært et gjestgiveri med tilhørende kaffestue her. Gjestgiveriet var tidvis et bråkete sted, og vekterens faste rute gikk nedom her. text/html 2021-09-23T12:38:18+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/nansen-hans-leyerdahl Nansen, Hans Leyerdahl Hans Leyerdahl Nansen (1764 - 1821) var født på Kyrkjebø i Høyanger i Sogn. Han tok juridisk embetseksamen 1789, og var sorenskriver i Gauldal fra 1809. Han kom til Egersund som sorenskriver i Jæren og Dalane Sorenskriveri i 1814. Der virket han til han døde i 1821. Han satt på Stortinget i sesjonene 1814, 1815, 1816 og 1821. Nansen var gift med Vendelia Møller, som trolig tok initiativ til stiftelsen av Egersunds Dramatiske Selskab i 1825. Hans Leyerdahl Nansen var Fridt… text/html 2017-09-05T14:57:09+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/nansens-gate Nansens gate Sidegate til Bowitzbakken, navnsatt i 1905. I Reguleringsplan 1905 er gata regulert som en 12,5 meter bred parallellgate til Sokndalsveien, inn i Byggebeltet. Gata har navn etter Hans Leyerdahl Nansen. text/html 2017-09-05T14:57:09+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/nedre-bekkegate Nedre Bekkegate Sidegate til Strandgaten, mellom denne og Vågen, navnsatt i 1905. Gata ble regulert i planen som ble laget etter bybrannen i 1843, og ble da benevnt som Nedre Bækkegade. Navnet henspeiler på at det før gikk en åpen bekk som kom fra området ved Prestegården. Bekken er forlengst lagt i rør under gata. text/html 2024-02-23T21:54:30+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/nesgard Nesgård «» Opprinnelig betegnelse var Næsgaard. Sorenskriver Niels Paulsen bygde gården på Arenes i 1736. Den lå dominerende plassert øst for kirken, med hovedhusets 28 meter lange fasade vendt mot strandstedet og Kirkeviken. Husets areal var på hele 377 kvadratmeter. Huset hadde valmet tak, og midt på fasaden var det en ark med spiss gavl som elegant brøt de store takflatene. Ei steinhvelvbru over Kirkeviken førte fra eiendommens hage til kirken og strandstedets sentrum. text/html 2025-04-03T15:13:16+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/niels-paulssen Vielser i Skien 1716-1757 - text/html 2017-09-05T14:57:09+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/nielsen-leif Nielsen, Leif Leif Nielsen (13.10.1893 - 1.4.1937) ble født i Egersund. Sønn av Malene Nielsen f. Olsen og kontorist ved Egersunds Fayancefabrik Ingvald Nielsen. Det er ukjent når Leif Nielsen startet sin yrkeskarriere på A/S Egersunds Fayancefabriks Co., men fra 1909 var han ansatt under text/html 2019-09-05T15:45:25+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/niende-april-9.-april-1940-i-egersund Niende april - 9. april 1940 i Egersund Tyskernes angrep på Norge om morgenen tirsdag 9. april 1940 var rettet mot de største byene i landet og mot byer som hadde strategisk betydning for dem. Rolige og fredelige Egersund hadde slik betydning fordi en text/html 2019-09-05T15:47:44+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/nissen-mads-lind Nissen, Mads Lind Mads Lind Nissen (1756 - 1827) var født på Sjælland i Danmark. Han var en av de få i Egersund som hadde kapital og formue nok til å kunne investere, bl.a. i skipsfart, og i en periode drev han begge byens Bradbenker. Han var losoldermann text/html 2017-09-05T14:57:10+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/nordaas-theodor Nordaas, Theodor Theodor Nordaas (27.03.1847 – 13.03.1926) var født i Egersund av foreldre Jonas Torgersen Nordaas og Birgitte Theodora Tollefsdatter. Jonas var skreddermester og hadde flyttet fra gården Nordås i Gjesdal til byen. Theodor Nordaas giftet seg 28. november 1889 med Aagot Tronsdatter Aarstad, datter av Tron Mortensen Aarstad og Nikoline Tønnesdatter Eie. Theodor og Aagot hadde ingen barn sammen, og i 1917 opprettet de et legat for familieforsørgere i Egersund med mange barn. text/html 2017-09-05T14:57:10+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/nordavindsfjellet Nordavindsfjellet Fjellet som ligger i forlengelsen av Damsgårdsgaten, og vest for Gamleveien, der nr. 42 og 44 ligger, er kalt Nordenvindsfjeldet i beskrivelsen til Reguleringsplan 1858. text/html 2017-09-05T14:57:10+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/nordsjoen-vannbassengene Nordsjøen (Vannbassengan) Nordsjøen inngikk ikke i Egersund vannverk fra begynnelsen av, men under planlegging av utvidelsene i 1897 ble det vurdert atskillig større utvidelser enn det som ble gjennomført. Et av alternativene var å heve Kjerketjødne 4 m samt å demme opp Skiftingsbekken slik at det ble dannet et stort basseng. Dette prosjektet fikk navnet text/html 2025-08-14T09:24:39+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/nordsjokabelen Nordsjøkabelen Det Store Nordiske Telegrafselskab, til daglig kalt Store Nord, ble dannet av telegrafselskapene i Danmark, Norge og Sverige. Selskapets formål var å drive de nordiske lands utenlandskabler over Nordsjøen og til Russland. Det var dette selskapet som sto bak byggingen av landets første telegrafkabel over Nordsjøen. Kabelen hadde endepunkter i Peterhead i Skottland og Egersund. Avstanden mellom endepunktene var 501 kilometer. Tre år før var den første kabelen over Atlanterhavet m… text/html 2017-09-05T14:57:11+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/nordsjoprosjektet Nordsjøprosjektet I 1930-årene var det et stadig stigende vannforbruk i Egersund. Samtidig var arbeidsledigheten stor blant byens befolkning. Utvidelse av Egersund vannverk var derfor et særlig aktuelt sysselsettingsprosjekt, og i 1933 ble gamle planer for Nordsjøprosjektet hentet fram igjen. Disse gikk ut på å heve text/html 2025-11-05T17:35:50+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/norske-love Norske Løve «» Orlogsfregatt som forliste utenfor Egersund i 1666. «Norske Løve» var et ganske vanlig skipsnavn, og det henspeiler på løven i Norges riksvåpen. Det bl.a. brukt på minst seks større orlogsskip (krigsskip), der det som forliste utenfor Egersund var nummer to i rekken. text/html 2017-09-05T14:57:11+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/nyeveien Nyeveien Veg mellom Gamleveien og (nye) Hestvad bru, navnsatt i 1905. På samme måte som Gamleveien ikke er særlig gammel (ca 1850) er heller ikke Nyeveien særlig ny. Strekningen fram til Langaards gate ble regulert i Reguleringsplan 1858, der den ble kalt Gade No.19, og bygd ut fram mot 1870-årene. Vegbyggingen fortsatte videre på østsiden av text/html 2017-09-05T14:57:11+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/nygaten Nygaten Gate som går fra Aarstadgaten og sørover, navnsatt i 1905. Før bybrannen i 1843 gikk veien langs Egersundstronne lenger opp i bakken enn det Strandgaten gjør i dag. Fra Torget gikk den på skrå utover mot nåværende Nygaten, fulgte omtrent denne et stykke og dreide så ned mot stranda igjen. Etter brannen ble Strandgaten regulert som strøkets hovedgate. Ovenfor den ble det regulert en parallellgate, og hva var vel mer naturlig enn å kalle denne nyregulerte gate for Ny-Gaden? text/html 2017-09-05T14:57:11+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/nytorget Nytorget Plassen i bunn av Lerviksbakken, regulert i Reguleringsplan 1859 og navnsatt i 1905. Plassen var opprinnelig foreslått å inngå i Lervigsalmenningen (som ble hetende Lerviksbakken). Navnet vitner om at byens sentrum utvidet seg, og utfyllingen av Lervika ga etter hvert et stort areal som la grunnlaget for et nytt torg. Den innerste del av Lervika - mot Lerviksgården, nå en del av Nytorget - ble før utfyllingen kalt Santos: Santos i Sør-Amerika var kjent for sitt usunne klima. Egersun… text/html 2017-09-05T14:57:11+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/odd-hytten-torjusen Torjusen, Odd Hytten Odd Hytten Torjusen (28.9.1885 - 24.3.1935) var sønn av Erik Hadland Torjusen (18.9.1855 - 1.4.1935) og Anna Sofie Hytten (f. 1859). Han var gift med Ingrid D. Olsen (f. 1888), datteren til Lovise T. Olsen (f. 1858) og sogneprest Peter O. Olsen (f. 1852), som forøvrig hadde vært prest ved sjømannskirken i Pensacola, Florida, USA text/html 2017-09-05T14:57:11+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/ollestad-andreas Ollestad, Andreas Andreas Ollestad (9/12 1857 - 4/4 1936) ble født i Egersund. Sønn av Nicoline Hellene Motzfeldt og Johannes Ollestad. Ollestad gikk først i snekkerlære, men sluttet etter kort tid for å begynne i gravørlære hos sin onkel Andreas Motzfeldt ved Egersunds Fayancefabriks Co. I 1886 gikk han på Den Kongelige Tegneskole (Statens Håndverks- og Kunstindustriskole) i Christiania. text/html 2017-09-05T14:57:11+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/oluf-lowolds-gate Oluf Løwolds gate Gate mellom Bøckmans gate og Sandakergaten, regulert som Gade No.11 i Reguleringsplan 1858 og navnsatt i 1905. Gata har sitt navn etter Oluf Andreas Løwold. text/html 2021-10-28T15:53:10+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/oluf-schultz Olafsen, Arnet (1940). Våre sorenskrivere 1591-1814. Oslo: O. Fredr. Arnesens Bok- og Akcidenstrykkeri. text/html 2025-04-24T17:30:50+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/ordforere Ordførere Etter at Formannskapslovene ble vedtatt i 1837 og fram til kommunesammenslåingen i 1965 har det vært følgende ordførere i Egersund ladesteds kommune: 1838 Losoldermand Gunder Jacobsen Bjerckeland1839 Overtoldbetjent Isach P. Brodahl1840 text/html 2017-09-05T14:57:12+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/ovre-bekkegate Øvre Bekkegate Gate mellom Strandgaten og Ludvig Feylings gate, navnsatt i 1905. Gata ble regulert i planen som ble laget etter bybrannen i 1843, og ble da benevnt som Øvre Bækkegade. Navnet henspeiler på at det før gikk en åpen bekk som kom fra området ved Prestegården. Bekken er forlengst lagt i rør under gata. text/html 2017-09-05T14:57:12+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/ovre-kirkegardsgate Øvre Kirkegårdsgate Gate mellom Gamleveien og Damsgårdsgaten, navnsatt i 1905. Kirkegård henspeiler på den gamle Gravplassen ved Gamleveien som ligger like nord for gata. At den kalles Øvre henger sammen med at det på Reguleringsplan 1905 var regulert ei gate mellom Gamleveien og Langaards gate (omtrent i forlengelsen av Øvre Kirkegårdsgate) som ble gitt navnet Nedre Kirkegaardsgaden. Denne ble aldri bygd, og falt ved en senere regulering bort. text/html 2017-09-05T14:57:12+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/padda Paddå Paddehatt med fire froskerPaddåPaddehatt med fire frosker Theodor Friestads fontene Paddehatt med fire frosker, best kjent for byens innbyggere som Paddå, er utført i chamotteleire, antakelig rundt 1940. Den ble kjøpt inn av Egersund kommune i 1949 for å pryde Jernbaneparken som kommunen skulle overta sammen med resten av text/html 2017-09-05T14:57:12+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/parken Parken Det ubebygde området mellom Strandgaten, Parkveien, Nygaten og Skriveralmenningen kalles bare Parken, mest sannsynlig fordi dette var ladestedets eneste offentlige park innenfor den bygrensa som ble fastsatt i 1847, fra den var ferdig opparbeidet i 1890 og fram til byutvidelsene i etterkrigstiden. text/html 2017-09-05T14:57:13+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/parkveien Parkveien Gate mellom Strandgaten og Ludvig Feylings gate, navnsatt i 1905. Navnet henspeiler på at en del av gata går langs Parken. Gata ble regulert etter Bybrannen i 1843. På reguleringskartet er den kalt Torve-Gaden. Dette navnet henspeiler enten på det terrenget som opprinnelig var her: torvmyr, eller på at gata gikk tvers over Nytorvet, som var det navn nåværende text/html 2019-09-05T15:46:54+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/peder-clausens-gate Peder Clausens gate Gate mellom Skriveralmenningen og Lerviksbakken, navnsatt i 1905. Gata har navn etter Peder Claussøn Friis. I Reguleringsplan 1858 er gata regulert som to gater, en mellom Skriverallmenningen og Metodistbakken, kalt No.4., og en mellom Lerviksbakken og Bowitzbakken/Nansens gate, kalt Gade No.8. Senere ble denne delen av Peder Clausens gate en del av Bowitzbakken. I text/html 2019-05-15T14:30:29+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/peter-arnfinn-flak Flak, Peter Arnfinn Peter Arnfinn Flak (født 24.7.1870, Egersund, død 20.2.1937, New York, USA) ble født i Egersund, og bodde på Damsgård. Han var sønn av potteribestyrer text/html 2019-05-15T15:38:58+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/peter-olsen Peter Olsen Peter Olsen (født 9.7.1838, Egersund, død 6.4.1904, Egersund), pottemaker og markant lederskikkelse i Egersund. Sønn av tømrer Ole Andreas Johnsen fra Åvendal i Sokndal, og Bergithe Pedersdatter fra Egersund text/html 2017-09-05T14:57:13+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/piken-med-munnspillet Piken med munnspillet Skulptur i bronse som står ved foten av Lerviksbakken. Den er utført av Kjell Grette Christensen. Skulpturen er en av flere skulpturer i Egersund. text/html 2017-09-05T14:57:13+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/pinsemenigheten-evangeliehuset Pinsemenigheten Evangeliehuset Pinsebevegelsen ble populær blant noen metodister i Egersund i tiden før første verdenskrig brøt ut. De fikk sterk dragning mot tilreisende predikanter og tungetalende forsamlinger, og flokken ble smått om senn større. I 1936, da de organiserte seg som dissentermenighet, talte den 40 medlemmer. text/html 2017-09-05T14:57:13+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/planen Planen Folkelig betegnelse på Fabrikkplassen. text/html 2017-09-05T14:57:13+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/planken Planken Sør på Dampskipskaien var det lagt opp en planke som fungerte som en mellomting mellom et rekkverk og en anordning for å hindre kjøretøy å trille på sjøen. En vanlig søndagstur for ladestedets befolkning var å spasere ut Strandgaten, gjerne i samband med Kystrutas anløp, og helt ut til kaikanten og der sette foten på planken og snu. Det kaltes ”å trø planken”. text/html 2017-09-05T14:57:13+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/post-carl Post, Carl Carl Fredrik August Post (1831-1901) var født i Gartz an der Oder i Preussen. Han utdannet seg til murer, og etter endt læretid reiste han til Sverige der han arbeidet noen år før han rundt 1860 kom til Christiania. Han arbeidet både i byen og flere steder i Akershus. Under oppholdet der ble han gift med Anne Marie Hansen fra Nedredal Kirkeby i Hakadal. De flyttet til Egersund senest i 1863, der deres første barn, datteren Anthonia Charlotta Herrnand ble født 14. juni. Fire år sen… text/html 2017-09-05T14:57:13+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/posten Posten Til Helleland etter post Før 1831 måtte egersunderne hente posten på Helleland, først på Strømstad og deretter på prestegården. Poståpneriet på Helleland lå på postruten Kristiansand – Stavanger som hadde blitt opprettet i 1652 og som gikk gjennom bygda. For å få brakt posten til og fra Egersund hadde byens handelsmenn fått opprettet en privat bipost mellom Egersund og Helleland som de selv betalte. I 1792 ble Theophilius Schanche anmodet om å ta over ansvaret for denne. I 1825 hadde In… text/html 2017-09-05T14:57:14+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/posts-sal Posts sal Carl Post var en betydelig grunneier i området Myrgaden-Alminding II. I et av byggene han førte opp der, på den tomta som i dag har adresse Storgaten 12, hadde han innredet et stort lokale i andre etasje. Lokalet var et mye brukt møterom. Det ble også arrangert danseaftener der, og lokale teatergrupper hadde opptredener. Et variert spekter av tilreisende skuespillere, musikanter og foredragsholdere benyttet seg også ofte av lokalet, som ble kalt text/html 2024-08-20T09:36:38+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/puntervold-tonnes-houge Puntervold, Tønnes Houge Tønnes Hauge Puntervold, 1826-1914, handelsmann, skipsreder. Født 7. mars 1826 i Egersund, død 17. juli 1914 i Egersund. Handelsmann, skipsreder og havnefogd. Foreldre: Handelsmann og skipsreder Ole Michaelsen Puntervold (1798–1853) og Karen Kiersebom Houge (1799–1867). Gift 20.5.1853 med Anna Sundt Bøckmann (14.11.1832–12.5.1870), datter av handelsmann og visekonsul Abraham Sørensen Bøckman (1804–69) og Martine Magdalene Sundt (1801–39). text/html 2022-10-03T12:03:23+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/raege Ræge Et ræge (rægje, regje) er en råk, dvs. kreaturvei/krøtterveg som førte fra fjøs til beitemark, vanligvis med steingjerde på begge sidene for å holde dyra unna innmarka. Ordet kommer av norrønt rák, 'sti, tråkk', et ord som i følge ordboka er i slekt med text/html 2017-09-05T14:57:14+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/rauhedla Rauhedlå Rauhedlå (offisiell skrivemåte: Raudhella) er det gamle navnet på stedet ved Vågen der Fonn Egersund AS holder til (2012). Første ledd i navnet er fargen rød og henspeiler på at det var rød stein i området. Hedlå (dialekt for hella, ei helle) er brukt både om en flat, tynn stein og om tilhogde flate steiner lagt som brygge. I dette tilfelle er ordet brukt om en flat, tynn stein. Den del av hedlå som lå over vannet er nedbygd, men fortsettelsen av den stikker ca 0,5 meter utenfor beto… text/html 2017-09-05T14:57:14+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/regulering-av-stasjonsomradet Regulering av stasjonsområdet Sverre Pedersens forslag Da det ble klart at Sørlandsbanens gjennomføring ville bety at jernbanestasjonen måtte flyttes til Eie, så byens myndigheter store muligheter for å utvide sentrumsarealet betydelig. Planlegging av en slik ekspansjon var en krevende oppgave, og kommunen ønsket å engasjere professor, arkitekt Sverre Pedersen i Trondheim til oppdraget. Han ble regnet for å være landets fremste reguleringsarkitekt og hadde nærmest fullstendig hegemoni som bypl… text/html 2017-09-05T14:57:14+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/reguleringsplan-1843 Reguleringsplan 1843 Bybrannen i 1843 la 2/3 av byen i aske, og mange hundre mennesker ble husløse. Viljen til gjenoppbygging av byen var stor, men bystyret mente at gjenoppbygging etter den gamle strukturen var lite hensiktsmessig og oppnevnte allerede fire dager etter brannen en reguleringskommisjon som skulle komme med et forslag til en moderne plan etter modell av det som var vanlig i de større byene. text/html 2017-09-05T14:57:14+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/reguleringsplan-1858-beskrivelse Reguleringsplan 1858 – Beskrivelse Til Reguleringsplan 1858 foreligger det også en fyldig beskrivelse. BESKRIVELSE over det i 1857 til Regulering af intenderende Gader optagne Kart over Ladestedet Egersund. text/html 2017-09-05T14:57:14+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/reguleringsplan-1858 Reguleringsplan 1858 I 1845 vedtok Stortinget en lov som påla alle kjøpsteder og ladesteder å ha en reguleringskommisjon som skulle utarbeide byplan for hele byens område. Uvisst av hvilken grunn tok det egersunderne 13 år å få utarbeidet en slik plan: det skjedde først i 1858. text/html 2017-09-05T14:57:14+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/reguleringsplan-1859 Reguleringsplan 1859 Allerede året etter at Egersund hadde fått sin første byplan, Reguleringsplan 1858, måtte reguleringskommisjonen trå til igjen. Den 7. juli 1859 ble nemlig byen igjen rammet av en storbrann, Bybrannen i 1859. Denne gang var det omtrent hele det gamle bystrøket mellom text/html 2017-09-05T14:57:14+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/reguleringsplan-1905 Reguleringsplan 1905 I 1896 kom en ny lov som påla alle byer å lage reguleringsplan for sitt område og eventuelt for et byggebelte rundt byen. På den tid var Egersund en av landets tettest befolkede byer, og selv om de byplanmessige problemene hadde blitt stadig mer merkbare, gikk det enda ni år før en ny plan var ferdig. Den avløste text/html 2017-09-05T14:57:15+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/reguleringsplan-1931 Reguleringsplan 1931 Deler av den gjeldende reguleringsplan, Reguleringsplan 1905, viste seg etter hvert å være umulig å gjennomføre som følge av manglende samsvar mellom plan og terreng. Samtidig hadde kravene til planinnhold blitt skjerpet og slått fast i en ny bygningslov som ble vedtatt i 1924 og trådte i kraft i 1929. text/html 2017-09-05T14:57:15+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/reguleringsplan-1962 Reguleringsplan 1962 Kort tid etter Bybrannen i 1961 ble det satt i gang arbeid med en reguleringsplan for hele det brannskadde kvartalet. Byplansjefen i Drammen, Per Pihl, ble engasjert av kommunen til den jobben. Han hadde også hatt andre reguleringsoppdrag i byen og var rimelig godt kjent i Egersund. text/html 2017-09-05T14:57:15+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/reguleringsplan-1975 Reguleringsplan 1975 I mars 1974 tok bygningsrådet opp spørsmålet om å få utarbeidet en ny reguleringsplan for Egersund sentrum. Framdeles var det Reguleringsplan 1931 som gjaldt der det ikke hadde blitt foretatt reguleringsendringer opp gjennom årene. Det var også mange konflikter mellom byens myndigheter og den enkelte byggherres ønske om utnytting av sin eiendom både når det gjaldt riving og nybygging. text/html 2017-09-05T14:57:15+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/reguleringsplaner Reguleringsplaner I dag består en reguleringsplan av et arealplankart med tilhørende bestemmelser som fastlegger bruk, flerbruk og vern i bestemte områder, og som gir grunnlag for avklaring av hvilke bygge- og anleggstiltak som kan gjennomføres i planområdet. Begrepet Reguleringsplan er juridisk definert i Plan- og bygningsloven, men i Egersund byhistoriske leksikon er begrepet også brukt om planer med samme funksjon, men utarbeidet lenge før begrepet kom i vanlig bruk. Det er opp gjennom tide… text/html 2020-02-13T13:15:29+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/reinen Reinen «» Området mellom Lervika, forlengelsen av Bøckmans gate, Elvegaten og Lundeåne. En ”rein” er en gresskant, liten bakke. text/html 2017-09-05T14:57:15+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/riksveger Riksveger I 1912 ble det vedtatt en ny veglov som skulle gjelde for landdistriktene, der vegnettet ble inndelt i hovedveger og bygdeveger. I byene var det fortsatt bykommunene som hadde ansvar for alle vegene, enten de hadde gjennomgangstrafikk eller ikke. text/html 2017-09-05T14:57:15+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/roald Roald «» Egersunds Mekaniske Verksted produserte fra 1913 egne båtmotorer som hadde navnet ”Roald”. De fungerte etter sigende godt, men ble ingen stor salgssuksess til tross for at Dalernes Tidende oppfordret fiskerne til å støtte lokale produkter. I 1922 sto det en «Roald» i 10 av de 127 registrerte fiskefartøyene i byen og landsognet. text/html 2017-09-05T14:57:15+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/roberggarden Roberggården Storgaten 17, oppført av Kaptein Roberg etter tegninger av arkitekt Gustav W. Helland fra Stavanger. Bygget er oppført i tråd med Reguleringsplan 1931 og i pakt med 1930-årenes arkitektoniske ideal, funksjonalismen. Gården er et klart eksempel på hvordan byen var tenkt å se ut i framtiden. text/html 2017-09-05T14:57:16+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/rosenborggaten Rosenborggaten Sidegate til Sandbakkveien, mellom nr. 3 og 5, navnsatt i 1935. Gurine Helgesen het en av oppsitterne til gata. Hun var født og bodde i Egersund, men hadde to brødre som var flyttet til Trondheim. Hun var sterkt knyttet til brødrene sine. De bodde i bydelen Rosenborg, og da gata Helgesen bodde i skulle ha navn, skrev hun til navnekomiteen og ba om at gata hvor hun bodde ble oppkalt etter denne bydelen i Trondheim. Og da komiteen ikke hadde noen bedre forslag, ble det slik. Dette… text/html 2017-09-05T14:57:16+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/rutebattrafikk Rutebåttrafikk For kystbefolkningen var det sjøen som var hovedferdselsåra. For regionale reiser var Kystruta et stabilt alternativ fra midten av 1850-åra, mens den lokale trafikken til og fra Egersund fortsatt ble ordnet privat. «» Det første tegn til lokalbåttrafikk til Egersund kommer når det blir opprettet text/html 2017-09-05T14:57:17+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/rutebiltrafikk Rutebiltrafikk Etter som den biltekniske utviklingen skjøt fart og det overordnede vegnettet begynte å komme på plass lå forholdene godt til rette for en ny form for samferdsel: rutebiltrafikk. Dette førte til økt samhandling mellom by og land. Bøndene kunne sende en stadig større del av sin produksjon til markedet i byen, mens byene på sin side lettere enn før kunne levere varer og tjenester til befolkningen på bygdene. Rutene som ble startet i Dalane illustrer dette. De ble alle etablert i di… text/html 2017-09-05T14:57:17+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/rygler Rygler Hver forsommer var det vanlig å bygge rygler, eller St. Hans bål, på toppene rundt byen: på Litla Varberg, Langaardsfjellet, Kråkefjellet, Årstadfjellet, Skrivarsfjellet og Hobdalen. Vanligvis var det gutter i 15-16-års alderen som sto for byggingen, og det var solide byggverk som ble reist. Etter å ha samlet de nødvendige materialene ble først to solide stokker festet sammen til et kors og reist. Deretter ble tre tønner som var stappet fulle av alskens brennbare ting plassert, en på t… text/html 2017-09-05T14:57:17+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/ryttervik-fabrikker Ryttervik Fabrikker Etablert i 1919 som Egersund Kraftfor- og Sildoljefabrikk A/S av et familieselskap med Erling Faber Torjussen og Trygve Røed som disponenter. Døgnkapasiteten var 120 hl. I 1924 ble fabrikken kjøpt av haugesunderen Sigvart Rasmussen. Han drev den til 1935 under navnet Ryttervik Fabrikker A/S. I 1936 kjøpte en av eierne av text/html 2017-09-05T14:57:17+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/salvesens-hotel Salvesens Hotel Salvesens Hotel lå i Strandgaten 64, i en bygning som ble oppført i 1844, i etterkant av Bybrannen i 1843. Georgine Salvesen fikk skjøte på eiendommen i 1855 og åpnet hotelldrift i huset. Hotellet ble et populært møtested for byens notabiliteter. Det fikk også mange prominente besøk opp gjennom årene. Rundt 1880 var Salvesens Hotel et av tre større text/html 2017-09-05T14:57:17+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/samfundet Samfundet Samfundet, på folkemunne Lomelendingane, er en av de tre menighetene i Eigersund som går under betegnelsen De sterktroende. I slutten av 1880-åra ble det gjennomført flere store kirkereformer, og som vanlig er ved større reformer er det også betydelig motstand mot dem. I Helleland var motstanden særlig stor. Flere ulike grupper av opposisjonelle lekfolk brøt ut av kirken og dannet sine egne trosfellesskap. text/html 2017-09-05T14:57:17+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/samfundets-almueskole-og-laererskole Kilde: Dagfinn Myklebust (Hovedred.): Samfundets Historie, B2, s. 213 text/html 2017-09-05T14:57:17+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/samfundets-skole Samfundets skole I februar 1890 hadde Torkild Valand, som ble den første forstander i menigheten Samfundet, startet en privat barneskole i Egersund. Denne ble overtatt av Samfundet da menigheten var stiftet. Undervisningen foregikk først i kjelleren i Metodistbakken 1, men ble flyttet til kirken i text/html 2017-09-05T14:57:17+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/samlaget Samlaget I 1871 vedtok Stortinget en lov som ga bystyrene muligheten til å gi retten til salg av brennevin til samlag. Tanken var å få offentlig kontroll over alkoholomsetningen. For at aksjonærene ikke skulle ha noe vinningsmotiv skulle de bare ha avkastning av innskutt kapital, og eventuelt overskudd av virksomheten skulle gå til allmennyttige formål. text/html 2019-03-11T10:53:52+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sandakeren Kilde: Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 56 text/html 2017-09-05T14:57:18+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sandakergaten Sandakergaten Gate mellom Lervika og Møllegaten, navnsatt i 1905. I Reguleringsplan 1858 er gata regulert med 10 alens bredde (ca 6 meter) mellom Oluf Løwolds gate og Møllegaten, mens strekningen mellom Elvegaten og Oluf Løwolds gate bare er et smug. Mellom Lervika og Elvegaten er gata ikke regulert. I Reguleringsplan 1859 ble den imidlertid regulert på hele strekningen mellom Lervika og Oluf Løwolds gate. text/html 2017-09-05T14:57:18+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sandbakken Sandbakken Sandbakken var ei løkke som lå opp for Mosbekk, like utenfor bygrensa. Årstadskatten ble funnet på Sandbakken. text/html 2017-09-05T14:57:18+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sandbakkveien Sandbakkveien Gate mellom Mosbekk plass og bygrensa, navnsatt i 1905. Gata ble regulert i Reguleringsplan 1905 og fulgte i store trekk ræget som gikk fra Mosbekk plass over Sandbakken og videre mot Veshovda. text/html 2025-08-14T15:27:45+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sandersvingen Sandersvingen «» Svingen på Nyeveien mellom Langaards gate og Hellelandsgaten ble kalt «Sandersvingen» eller «Aleksandersvingen». Der bodde Konstanse Wilhelmsen, «fru Sander», i 1950-60-årene i en bolig på venstre siden av svingen (i retning fra byen). Huset hun bodde i er for lengst revet. Hun var gift med Aleksander Wilhelmsen text/html 2017-09-05T14:57:18+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sandtjodne Sandtjødne Sandtjødne var en del av det opprinnelige Egersund vannverk, og ble oppdemmet i 1876/77. Opprinnelig ble det bygd en demning som lå ca 100 meter sør for den vi har i dag. Det var en heller liten demning, så liten at den måtte påbygges 1,2 m før vannverket ble godkjent. Da påbyggingen var gjort, rommet Sandtjødne 11 500 m text/html 2017-09-05T14:57:18+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sankt-olavs-vei Sankt Olavs vei «» Sankt Olavs vei (også Sankt Olafs vei, St. Olavs vei, St. Olafs vei) er en geologisk formasjon som historisk regnes å strekke seg fra Stoplesteinan ved Skåra i Eigersund kommune til Gaudland i Sokndal kommune i Rogaland, hvor den siste delen heter Spjodedalen. I virkeligheten strekker den seg videre helt til Mydlandsheia i Sokndal. Den er formet som en liten dal eller fordypning i terrenget. Noen kilder oppgir Sankt Olavs vei som den gamle ferdaveien mellom de to landssognene… text/html 2017-09-05T14:57:18+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sankthans-krans Sankthans-krans Langs kysten, mellom Egersund og Sør-Trøndelag, er det gammel tradisjon å binde Sankthans-kranser som henges opp på ytterdør eller husvegg. Kransene bindes av markblomster, som på denne tiden av året er på sitt mest kraftfulle. text/html 2017-09-05T14:57:19+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/senempirestil Senempirestil Skrivergården Empirestilen er en klassisk preget stil- og moteretning som utviklet seg og har navn etter Napoleons keiserdømme. I Frankrike ble stilen brukt i perioden rundt 1800 – 1820 mens den i Norge varte ca. 1810 – 1840. Videreføringen av stilpreget det nærmeste tiåret kalles text/html 2017-09-05T14:57:19+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/senterpartiet Senterpartiet I 1896 ble Norsk Landmandsforbund stiftet som et uttrykk for bøndenes mistillit til de dominerende politiske partiene på den tiden, Høyre og Venstre, men først i 1920 gjorde forbundet vedtak om å framstå som et politisk parti. Det nystiftede politiske partiet tok navnet text/html 2017-09-05T14:57:19+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sikrone Kilder : I. Mehus: Stedsnavne i og omkring Egersund – hva de lærer os. Særtrykk av Egersundsposten 1938; Jørn Sandnes og Ola Stemshaug: Norsk Stadnamnleksikon; text/html 2019-09-05T15:43:21+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sildefiske Sildefiske Sild er en benfiskart i sildefamilien. Den har langstrakt kropp, sammentrykt fra sidene. Sidelinjen er utydelig, og halefinnen er stor og kløftet. Øynene er store, og munnen er underbitt. Silda kan bli opptil 49 cm lang, men sjelden over 40 cm og vanligvis 25–37 cm. Den deles i mange stammer med ulik geografisk utbredelse (nordsjøsild), størrelse, vekstmåte, gytetid (vårsild) og biometrisk karakter. text/html 2017-09-05T14:57:19+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sildefiskernes-fabrikklag Sildefiskernes Fabrikklag I 1950 satte Sildefiskernes Fabrikklag – SILFAS – i gang sin sildoljefabrikk på Grønehaugen. Fabrikkens kapasitet var 10 000 hl per døgn, omtrent som Egersund Sildoljefabrikk. Fabrikken fikk ulike oppstartsproblemer, bl.a. feil ved en tørke. Det ble også fort et problem at text/html 2017-09-05T14:57:19+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sjobadet-i-solkrone Sjøbadet i Solkrone 12. juli 1897 ble et offentlig badehus i Solkroa åpnet for publikum. Huset hadde blitt realisert etter initiativ av Erik Hadland Torjusen, som også hadde blitt valgt til formann i ”Bestyrelsen for Egersunds vordende søbadehus” på et folkemøte. text/html 2017-09-05T14:57:19+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sjobadet-ved-fjellparken Sjøbadet ved Fjellparken Etter at Sjøbadet i Solkrone ble stengt i 1930 tok driftige damer fatt på arbeidet for å skaffe et nytt badehus. Med Ingrid Ege i spissen ble det satt i gang et omfattende innsamlingsarbeid, og i 1934 ble innsatsen til dameklubben ”Sjøbadet” belønnet med at et nytt badehus kunne åpnes i sjøkanten mellom text/html 2017-09-05T14:57:20+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/skohaugen Skohaugen På østsiden av krysset mellom Skarpabrådet og Sokndalsveien var det en haug som for lengst er planert og som kaltes Skohaugen. Det var her folk på kirkeveg stoppet og skiftet. Hit hadde de gått på tresko eller barbente om været tillot det, men i kirken måtte de møte i finstasen. Det var viktig å ha skiftet før kirken kom til syne. Det var også viktig at folk som ikke var i samme ærend så at det ble skiftet. Skohaugen var derfor et egnet sted. text/html 2017-09-05T14:57:20+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/skole-og-utdanning Skole og utdanning Offentlig grunnskole Lov om skoler på landet kom i 1739, men først i 1750-årene ble Egersund egen skolekommune med egen skoleklasse, og Egersund Almueskole, eller Egersund fattige Almueskole som den ofte ble kalt, ble opprettet. Almueskolene ga undervisning i kristendom, lesing, skriving og regning, skjønt de to sistnevnte fagene var frivillige. Det var en enkel skole, men dog et tilbud til alle. text/html 2017-09-05T14:57:20+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/skoleplassen Skoleplassen Plass i kryss mellom Parkveien og Nygaten, navnsatt i 1905. Plassen ble regulert etter Bybrannen i 1843, og var tenkt som en ny sentral samlingsplass i byen. På reguleringskartet har plassen derfor fått betegnelsen Nytorv for å skille den fra Kirketorvet. Det offisielle navnet på plassen ble imidlertid Skolepladsen, det navnet som folk flest brukte. Navnet har nå stort sett gått ut av bruk, men er ikke formelt opphevet (2011). Og med tanke på at det her har vært drevet skole samm… text/html 2021-09-23T12:54:06+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/skriverallmenningen Skriveralmenningen Gate mellom Vågen (Skriversbrygga) og Hammers gate, navnsatt i 1905. Den nedre del av gata ble regulert som Branngate i Reguleringsplan 1843. På reguleringskartet er den benevnt Almending. Den øvre delen ble regulert i Reguleringsplan 1858. I Reguleringsplan 1905 er gata regulert videre i rett linje i retning Husabø. Problemet med de to sistnevnte reguleringene er at de ikke tar hensyn til at terrenget opp mot Husabø er ganske bratt slik at en ikke kunne bygge ei kjørbar gat… text/html 2025-08-08T12:49:17+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/skrivergarden Skrivergården Strandgaten 58, Skrivergården, er en av tre Freda bygninger i Egersund, fredet etter lov av 02.12.1920 og tinglyst 24.08.1923. Skrivergården er blant de mest staselige av de bygningene som ble oppført i tiden etter Bybrannen i 1843. Sorenskriver Christian Feyer var byggherre, og her hadde han både bolig og kontor. Til eiendommen hørte også en hage på motsatt side av Strandgaten, den nåværende text/html 2021-04-21T08:18:04+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/skriversbrygga Skriversbrygga Bryggearealet mellom Skriveralmenningen og Vågen. Skriver henspeiler på sorenskriver, i dette konkrete tilfellet sorenskriver Christian Feyer, som bygde Strandgaten 58 - Skrivergården. text/html 2017-09-05T14:57:20+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/skulpturer Skulpturer Egersund er dekorert med fem skulpturer (i tillegg til skulpturelle Minnesmerker): * Linda * Mor og barn * Piken med munnspillet * Tre små griser * Ung pike text/html 2017-09-05T14:57:20+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/skysstasjoner Skysstasjoner Bøndenes skyssplikt for kongen og hans menn er nevnt allerede i Magnus Lagabøters landslov fra 1274. Ordningen ble utvidet flere ganger, og ble etter hvert en plage for bøndene. I 1816 bortfalt denne plikten. I etterkant av bortfallet av skyssplikten ble det etablert faste skysstasjoner rundt om i landet. text/html 2020-04-28T13:02:04+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/skytebanen-ved-nyeveien Skytebanen ved Nyeveien Egersund skytterlags bane i Hestholan måtte rundt 1900 vike for Flekkefjordbanen, og i 1900 fikk laget bygd en ny bane ved Nyeveien, ved Lundeånas utløp fra Slettebøvatnet. Det ble en tidsmessig og svært moderne skytebane med skytterhus og hold på 100, 200, 300, 400, 600 og 800 meter. Samtlige av anvisergravene på disse holdene er fortsatt godt synlige i terrenget. text/html 2017-09-05T14:57:20+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/slaktehuset-pa-eie Slakthuset på Eie Allerede i 1940 hadde Rogaland Fellesslakteri kjøpt en tomt på Eie med tanke på å etablere et moderne slakteri der. Det kommunale slakthuset i byen var lite og umoderne, og sauebøndene ønsket seg sterkt et nytt slakteri. Etter at bykommunen hadde innsett at slaktehuset måtte etableres utenfor bygrensa, aksepterte den i 1951 en avtale om at Fellessalget skulle få overta slakterimonopolet i distriktet og etablere seg på Eie. På tomta der, som lå like ved text/html 2017-09-05T14:57:21+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sletteboe-halvdan Slettebøe, Halvdan Født i Egersund (f. 4/4 1904 - d. 27/11 1972). Sønn av Andrea Slettebøe f. Andersen og konditor Anders Slettebøe. Slettebøe vokste opp i Egersund. Etter å ha gått på gymnasium i Oslo og Stavanger studerte han tre år i Paris. Deretter arbeidet han en tid i Buenos Aires, Argentina før han kom tilbake til Norge igjen. Slettebøe likte å skrive og han leverte noveller til ukeblad og skrev flere lokalrevyer for E.I.K. og text/html 2017-09-05T14:57:21+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sokndalsveien Sokndalsveien Vei fra Mosbekk plass til bygrensa og videre mot Sokndal, regulert i Reguleringsplan 1905 og navnsatt i 1905. text/html 2017-09-05T14:57:21+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/soldaterhaugen Kilde: Arvid Midbrød: Lindøy batteri – Vared og vern i Egersundsområdet text/html 2017-09-05T14:57:21+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/solkrone Solkrone Solkrone (Statens Kartverk: Solkroa) er området ved foten av Varbergs sørside, der Varbergveien dreier skarpt mot øst, sør for Tyskerbrygga. Fram til siste utvidelse av Varbergveien på denne strekningen var det en benk mellom vegen og fjellet der en kunne sitte i ly for nordavinden, med sola skinnende fra sør, og betrakte trafikken i Søra Sundet. text/html 2017-09-05T14:57:21+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/soluret-pa-kirken Soluret på kirken Ladestedets kollektive klokke befant seg på kirkens sørvegg, over hovedinngangen. Dagens solur er en kopi av det originale uret, bygd på Dalane Folkemuseum. Da det originale soluret ble tatt ned ble det undersøkt av Arkeologisk museum i Stavanger uten at en fant dokumentasjon for når det ble konstruert. text/html 2017-09-05T14:57:21+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/solvbakken Sølvbakken Gate mellom Strandgaten og Nygaten, regulert i Reguleringsplan 1858 og navnsatt i 1905. Gata har navn etter et jordstykke, Sølvbakken, som lå i området ovenfor Nygaten. Hva som ligger i ordet sølv i denne forbindelse er noe uklart, men mest sannsynlig er det en forkortelse eller forvanskning av Sylviusbakken etter sogneprest Nils Olsen Sylvius som i 1680 kjøpte en part av text/html 2025-04-03T15:11:56+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sorenskrivere Sorenskrivere for Egersund Sorenskriver (soren: partisipp av dansk sværge; edfestet ) er i dag (2021) lederen av en tingrett. Sorenskriveren er dommer i straffesaker og sivile saker, og som regel også skiftedommer, namsdommer og notarius publicus. text/html 2017-09-05T14:57:21+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sorlandsbanen Sørlandsbanen Sørlandsbanen er navnet på jernbanen mellom Stavanger og Oslo. Egersund er fast stasjon på banen, 525 km fra Oslo og 73 km fra Stavanger. Med Sørlandsbanen ble Egersund og distriktet knyttet til landets øvrige jernbanenett, og reisetiden til Oslo ble redusert dramatisk i forhold til situasjonen før banens fullførelse. text/html 2017-09-05T14:57:21+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sosialistisk-venstreparti Sosialistisk Venstreparti Partiet på landsplan ble dannet i 1975 som en forlengelse av Sosialistisk Valgforbund som besto av Sosialistisk Folkeparti, Norges Kommunistiske Parti og Demokratiske Sosialister-AIK. Lokallaget av Sosialistisk Valgforbund i Eigersund ble stiftet i april 1973 med et arbeidsutvalg på tre personer. Laget ble formelt konstituert 16. oktober samme år. text/html 2017-09-05T14:57:22+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/spilderhaugen Spilderhaugen Spilderhauggaten Spilderhaugen var navnet på området hvor Gravplassen ved Gamle Prestegårdsvei ligger. Spilderhauggaten var regulert gjennom den nordre delen av kirkegården i Reguleringsplan 1905, men det bratte terrenget gjorde det umulig å bygge den etter reguleringsplanen. Ordet spilder er ganske gammelt, og kommer sannsynligvis av det gamle ordet text/html 2017-09-05T14:57:22+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/spilderhauggaten Kilde: Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 58 text/html 2017-09-05T14:57:23+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/spinnerigaten Kilde: Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 58 text/html 2017-09-05T14:57:22+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sproytehus Sprøytehus Et hovedargument for å bygge vannverket i 1877 var å skaffe byen et godt brannvern. Et godt brannvern kunne også bidra til å redusere brannforsikringspremiene. Fire Bybranner i tidsrommet 1817 – 1862 hadde til fulle vist konsekvensene av manglende slokkevann og mangelfullt slokkeutstyr. text/html 2024-05-03T13:35:55+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/steinbryggen Steinbryggen Bryggearealet mellom kirken og Vågen, navngitt i 1969. Samme område var tidligere en del av Fiskebryggen. Brygga var utbygd før 1858, muligens som en privat brygge. text/html 2017-09-05T14:57:22+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/stoplesteinane Stoplesteinane Stoplesteinane (Stoplesteinan) er en steinsetting som ligger i på toppen av Skårabrekka, på gården Årstads grunn. Navnet kommer trolig fra norrønt stǫpull, som har sammenheng med stav eller stabel. text/html 2017-09-05T14:57:23+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/storgaten Storgaten Gate mellom Skoleplassen og Lerviksbakken, navnsatt i 1905. Den del av gata som går mellom Skoleplassen og Kirkegaten ble regulert etter Bybrannen i 1843. Faktisk ble den regulert helt til Skriveralmenningen, men skolen stengte etter hvert for gjennomføring av den sistnevnte delen. På reguleringskartet er gata benevnt Myr-Gaden. Dette var også forslaget fra navnekomiteen i 1905, mens den skulle hete Storgaden mellom Kirkegaten og Lerviksbakken. Formannskapet foreslo imidlertid at hel… text/html 2017-09-05T14:57:23+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/stormvarslet Kilde: Harald Hamre: Egersund byhistorie, B2, s. 165 text/html 2017-09-05T14:57:24+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/strandabakken Strandabakken Betegnelsen på deler av området ovenfor bebyggelsen langs Egersundstronne, mellom Malmbakken og Jernhaugen. text/html 2017-09-05T14:57:24+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/strandgaten-41 Strandgaten 41 Strandgaten nr. 41 er en av tre Freda bygninger i Egersund, fredet etter lov av 02.12.1920 og tinglyst 24.08.1923. Bygningen ble oppført av Madam Brinck i 1846, etter Bybrannen i 1843. Ved siden av våningshuset var det et uthus. Hennes datter Johanne fikk skjøte på eiendommen i 1855. Året etter giftet hun seg med Johannes Ellingsen Hovland, men ble enke allerede etter ett år. Hun startet da hotelldrift, text/html 2017-09-05T14:57:24+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/strandgaten Strandgaten Gate mellom Torget og Dampskipskaien, navnsatt i 1905. Gata ble regulert og anlagt etter Bybrannen i 1843, og var byens hovedgate langs Egersundstronne. På reguleringsplanen er den kaldt Strandgaten, og dette ble også gatas offisielle navn. Den tidligere «strandgata» (før bybrannen) hadde fulgt en annen trasé, så langt opp i bakken at den knapt hadde fortjent samme navn. Nå fikk gata den status og posisjon som beliggenheten og aktiviteten langs den tilsa. text/html 2017-09-05T14:57:24+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sundsoddfeltet Sundsoddfeltet I 1894 fikk Egersund Skog- og Treplantningsselskap leie grunn av Prestegården langs Varbergveien, utover mot Bruvik. Selskapet engasjerte seg sterkt i utbedring og opparbeiding av Varbergveien til Ryttervik, og sørget for at folk fikk spasere langs foten av Vardberg og videre sørover, nyte utsynet over Søra Sundet og glede seg over at vakker vegetasjon mer og mer preget landskapet. text/html 2017-09-05T14:57:24+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/sveitserstil Sveitserstil Kirkegaten Sveitserstilen kom til Norge rundt 1840, i en tid da nasjonsbygging sto sterkt. Betegnelsen er noe misvisende, da stilen i realiteten består av tradisjonelle former for trehusarkitektur hentet fra flere steder i Europa. I Norge var tysk arkitektur en særlig viktig inspirasjonskilde. Fordi den brøt med det klassiske formspråket som var basert på forbilder i murverk som hadde dominert norsk trearkitektur, ble sveitserstilen oppfattet som et utgangspunkt for utvikling av en … text/html 2019-09-05T15:44:37+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/syttende-mai-17.-mai Syttende mai – 17. mai Norges grunnlovsdag som feires til minne om at landet den dagen i 1814 fikk sin grunnlov. De første årene etter 1814 var det ingen offentlig feiring av dagen, men det finnes beretninger om private festligheter. I 1820-årene hadde slik 17. mai-feiring en klar undertone av antisvensk holdning, og i 1825 advarte kongen embetsmennene mot å delta i noen feiring året etter. 17. mai 1833 talte Henrik Wergeland ved avdukingen av Krohgstøtten. I 1836 feiret Stortinget 17. mai-fes… text/html 2017-09-05T14:57:24+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/telestasjonen-pa-varberg Telestasjonen på Varberg I 1968 etablerte Televerket en stasjon for TV/FM-Radio på Vardberg for å gi bedre signaldekning i området. Stasjonen besto av ei antennemast på 45 meter og et mindre bygg for tekniske installasjoner. Allerede året etter, i 1969, ble det ført opp et noe større bygg på ca 25 m text/html 2017-09-05T14:57:24+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/thorsenhuset Thorsenhuset Strandgaten nr. 43. Bygningen er en av tre Freda bygninger i Egersund, fredet etter lov av 02.12.1920 og tinglyst 24.08.1923. Bygningen ble oppført av farger og handelsborger Lars Thorsen i 1846, etter Bybrannen i 1843. I kjelleren var det bl.a. fargeri. I tillegg til våningshuset var det et uthus innredet med fjøs og låve. I 1897 ble en kvistbygning bygget ut på baksiden og overetasjen ble innredet til boligformål. Bygningen har samme eksteriørmessige utforming i dag som i 1890-å… text/html 2021-09-23T12:47:11+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/thrap-laurits-bentzon Thrap, Laurits Bentzon Laurits Bentzon Thrap (14.7.1759-4.10.1812) ble født på Hvidbjergård i Thisted Amt i Danmark. Sønn av Niels Jensen Thrap (11.4.1720-11.10.1798) og Mette Marie Ankersdatter Færgegård (21.2.1733-?). Faren var klokker i Thy på Jylland, og hadde 23 barn fra 3 ekteskap. text/html 2017-09-05T14:57:24+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/tidevann Tidevann Et av Egersund havns fortrinn er at det så godt som ikke er forskjeller på flo og fjære som følge av solas og månens gang. Det har gjort havna velegnet for lasting og lossing, inn- og utseiling og opplag. Variasjonen i tidevannet er så liten at havna ikke omfattes av tidevannstabellen. Og i farvannet sørvest av Egersund er det et område der det ikke er noen forskjell på flo og fjære overhodet, et text/html 2017-09-05T14:57:25+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/toll Toll Generelt Toll er en av de tidligste former for økonomisk forvaltning. Systemet var høyt utviklet allerede i romertiden, da det ble betalt toll ved grensene mellom provinsene. Her til lands vet vi at Harald Hårfagre påla landøre på inn- og utførsel av varer. I middelalderen text/html 2017-09-05T14:57:25+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/torget Torget Plassen i krysset mellom Johan Feyers gate og Strandgaten, navnsatt i 1905. Torg betyr handelsplass, og kommer av det gammelrussiske torgu. Plassen ble regulert etter Bybrannen i 1843. I denne planen ble den benevnt Kirketorv for å skille den fra Nytorv, se: Skoleplassen. Bysten av Johan Feyer sto på Torget fra de ble avduket i 1906 til den ble flyttet til text/html 2017-09-05T14:57:25+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/torjusen SAKO, Tønsberg kirkebøker, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1881-1890, s. 291 text/html 2017-09-05T14:57:25+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/torskjelda Kilde: Arvid Midbrød: Der Egersund ble lagt. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 14; Egil Harald Grude: Egersund byhistorie, B1, s. 33 text/html 2017-09-05T14:57:25+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/torssteinen Torssteinen Stormvarslet Torssteinen var en stor flyttblokk som lå like ved Torskjeldå. Steinen var skiftestein mellom Årstad og Husabø. text/html 2017-09-05T14:57:25+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/torvgarden Torvgården Bygning med tre adresser: Kirkegaten 1, Torget 2 og Johan Feyers gate 2. Dette området var blitt sterkt skadet i Bybrannen i 1961. Bygget ble oppført med hjemmel i Reguleringsplan 1962, og er tegnet av arkitekt S. Brandsberg-Dahl. Hovedentreprnør for råbygget var Ognedal & Sønner. Byggearbeidene startet i februar 1964, og i mai 1965 sto bygget klar til å tas i bruk. Byggets kanskje mest kjente leietaker fra starten av, det nye, storslåtte spise- og dansested Grand Inn, åpnet dørene 2… text/html 2020-05-25T02:22:47+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/tre-sma-griser Tre små griser Skulptur i bronse som står plassert på Grisatorget. Den er utført av Skule Waksvik. Skulpturen er en av flere Skulpturer i Egersund. text/html 2017-09-05T14:57:25+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/treplantningsselskapet Egersund Skog- og Treplantningsselskap Treplantningsselskapet ble stiftet av entusiastiske og samfunnsengasjerte innbyggere 17. april 1878. Formålsparagrafen lød: ”Selskabets formål er fremme af skov og træplantning ved Egersunds by og i dens nærmeste omegn.” text/html 2018-02-27T13:14:46+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/trodlaflue Troldkirke er fra gammelt av ofte brukt som betegnelse på ei hule eller grue i terrenget. text/html 2017-09-05T14:57:25+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/tuntreet Tuntreet I den gamle Jernbaneparken sør for Jernbanestasjonen i sentrum sto det et prektig lønnetre – byens tuntre. Da kommunen hadde fått hånd om stasjonsområdet og regulerte dette, ble det tegnet inn en veg mellom Torget og Lervika. Vegens linjeføring og bredde tilsa at både parken, tuntreet og fontenen text/html 2017-09-05T14:57:25+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/tveidatjodne Tveidatjødne Tveidatjødne inngikk i det opprinnelige Egersund vannverk, og ble oppdemmet i 1876/77. Opprinnelig ble det bygd en demning i nord som lå ca 30 meter sør for den som står i dag. Før vannverket ble godkjent måtte demningen heves 0,6 meter. Magasinet ble da på 29 800 m text/html 2025-07-29T11:38:58+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/tyskerbrue Tyskerbrua Tyskerbrua ble, som navnet antyder, bygget av tyskerne under okkupasjonen, antakelig tidlig i 1941. Den krysser Lundeåne ca 150 meter oppstrøms Damsgårdsbrua. Tyskerne hadde rekvirert både Egersund Misjonshus og Evangeliehuset på Mosbekk til eget bruk, og hadde behov for et sted å krysse Lundeåne i tillegg til Damsgård bru. Veien mellom forlegningen i byen og leiren på Slettebø ble også litt kortere enn om en måtte gå over Damsgård bru. text/html 2017-09-05T14:57:25+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/tyskerbrygga Tyskerbrygga Fortøyningsbrygga som ligger i forlengelsen av Dampskipskaien langs Varbergveien kalles Tyskerbrygga. Navnet fikk den siden øst-tyske fiskere som deltok i sildefisket i Nordsjøen var de første til å ta den i bruk da den sto ferdig i 1961. Både svenske, danske og østtyske fiskere deltok i dette fisket, men den østtyske flåten var den dominerende. Når denne fiskeflåten hadde landligge var fortøyningskapasiteten i indre havn sprengt og behovet for nye fortøyningsplasser stort. I et h… text/html 2017-09-05T14:57:26+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/ullvaren Ullvaren Med hjelp av fagfolk og sammen med investorer fra Østlandet startet Tønnes Houge Puntervold i 1891 opp Egersunds Uldvarefabrik som han drev parallelt med Aabergs mølle som han også eide. Puntervold løste etter hvert ut sine medinvestorer, og fra 1897 eide han anlegget alene. Han leide det da bort til to faglærde i bransjen, Peder K. Svarstad og Karl Molvær. Disse drev godt, og ved århundreskiftet hadde bedriften rundt 30 ansatte. text/html 2021-09-23T15:49:09+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/ulrich-fredrik-aagaard Aagaard, Ulrich Fredrik Ulrich Fredrik Aagaard ble utnevnt til sorenskriver i Jæderens og Dalernes sorenskriveri den 25. august 1727. Han hadde tidligere vært by- og rådstueskriver i Stavanger. Han var også inspektør over perleelvene i Jæderens og Dalernes fogderi uten bekostning for dronningen. text/html 2025-08-11T07:54:39+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/ung-pike Ung pike Skulptur i bronse som står plassert i et grøntanlegg utenfor rådhuset. Den er utført av Ørnulf Bast. Den ble gitt til kommunen av Kværner Brug a.s. i 1974. Skulpturen er en av flere Skulpturer i Egersund. text/html 2019-09-05T15:46:39+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/uren Uren Området mellom Dampskipskaien og der Strandgaten begynte (omtrent ved nåværende Strandgaten 25) ble fra gammelt av kalt Uren, lokal uttale: Ure. Veien mellom Dampskipskaien og byen gikk gjennom området, på innsiden av rekka med sjøhus langs Lindøygapet og bak Bradbenken. Langs veiens sørøstre side lå det noen bolighus. I 1885 var det kun to. I tillegg bodde dampskipsoppsynsmann Christian Tollefsen og hans familie i ekspedisjonsbygget på Dampskipskaien. Til sammen bodde det 32 personer i … text/html 2019-09-05T15:42:54+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/vagen Vågen En våg er ei vik eller bukt som er mindre enn en fjord. Vågen er egentlig den del av Egersund havn som ligger mellom Lindøygapet og ei linje mellom Lundeånas utløp og Rauhedlå. Innenfor denne linja het det Bukte – ”Inne på Bukte, ute på Vågen”. Bukte er det stykke av sjøen hvor isen legger seg først. På Eie-siden het det Eiebukte og på den andre siden Hafsøybukte. text/html 2017-09-05T14:57:26+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/vannbassengene Vannbassengan Byens unike friluftsområde, beliggende øst for sentrum, bærer med sine småvann, stier, lysløype og vegetasjon sitt navn med rette. Området ville ikke hatt sin nåværende form om ikke de første magasiner til Egersund vannverk hadde blitt anlagt her. text/html 2025-08-14T12:58:15+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/varberg En vete er en del av et varslingssystem basert på lys- og røyksignaler. Veten er bygd som en forberedt bålplass. Veter blir ofte omtalt som varder, men dette er steiner som er samlet i haug eller oppreist som grense-, sjø- eller veimerker. Varde brukes ofte om vete, uten at forskjellen presiseres nærmere. text/html 2017-09-05T14:57:26+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/venstre Venstre Kort tid etter at Grunnlovsforeningen var stiftet inviterte noen venstrefolk, tre fra byen og tre fra landsognet, til møte i Gymnastikklokalet. Hensikten var klar, nemlig å ”danne en Forening eller Samtalelag, for at modarbeide den nys oprettede Højreforening”. Møtet ble holdt 9. juni 1883. Venstrefolkene hadde god oppslutning, og hele 150 personer møtte. Av disse tegnet om lag 120 personer medlemskap. Blant de resterende møtedeltakerne var det mange nysgjerrige høyrefolk som hadde be… text/html 2017-09-05T14:57:26+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/vestlandske-hovedvei Vestlandske Hovedvei Den Vestlandske Hovedvei var den første systematisk planlagte kjøreveg mellom Stavanger og Oslo. Vestlandet var fram til begynnelsen av 1900-tallet betegnelsen på kystområdet i Agder og Rogaland, og vegen skulle bli hovedveg gjennom dette området. text/html 2017-09-05T14:57:26+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/vestre-gate Kilde: Per Einar Lædre: Gatenavn i Egersund sentrum. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 61 text/html 2017-09-05T14:57:26+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/vi-gikk-ut-for-a-spasere Vi gikk ut for å spasere En sang om de to brødrene Berthiniussen, Bernhard (1890 – 1968) og Rasmus Martin (1902 – 1970), ”Pibbaren” og ”Nelliken”. Sangen er skrevet til en torskeaften i Egersunds Mandssangforening av Arne Feyling. Den opptrer i flere varianter, men dette sies å være originalen slik Feyling skrev den (Mel: Sol på havet): text/html 2017-09-05T14:57:26+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/vibberodden-fyrstasjon Vibberodden fyrstasjon Vibberodden fyr er et innseilingsfyr som skulle lede fartøyer fra åpen sjø til det sydlige innløp til Egersund og videre til Gjellestadvika hvor det var god ankringsplass. Fyrapparatet var plassert på fyrbygningens østre gavl, og ble tent 28. november 1855. Fyrlyktehuset ble skiftet ut med et nytt i 1886. I 1914 ble et lyktehus som tidligere hadde tilhørt Boknasund fyr satt opp på Vibberodden. Det fikk elektrisk strøm i 1933. I 1955 ble fyret automatisert med ”sovende v… text/html 2017-09-05T14:57:26+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/victoria-hotel Victoria Hotel Driften av Ellingsens Hotel i Strandgaten 41 ble avviklet i 1914 og Johannes Eliassen kjøpte eiendommen. Senere ble det på nytt hotell i bygningen, men nå med navnet Victoria Hotel. Det nye hotellet var ikke spesielt velrenommert, og eieren synes mest interessert i å dra flest mulig penger ut av driften. Hotellet ble imidlertid pusset opp i 1921, men det kostet dyrt og Egersunds og Dalenes Privatbank måtte overta eiendommen som følge av misligholdte lån. Da banken gikk konkurs i… text/html 2017-09-05T14:57:26+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/vinmonopolet Vinmonopolet Den 16. februar 1987 var det folkeavstemning om Vinmonopolet skulle få etablere utsalg i Eigersund. På forhånd hadde det vært et stort engasjement blant kommunens befolkning, og valgdeltakelsen var høy. Det endte med at 53,1 % stemte for og 46,9 % stemte mot slik etablering. text/html 2017-09-05T14:57:26+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/wiksell-anna-bugge Wicksell, Anna Bugge Anna Kristine Margrete Bugge (1862 - 1928) ble født i Egersund. I 1875 ble hennes far, Jens Ulrik Ferdinand Bugge utnevnt til telegrafinspektør for Fredrikshalds Distrikt og Grensekorrespondansen, og familien flyttet til Kristiania. I 1885 var hun en av i alt fem kvinner som fikk ta examen artium som privatist. Bare én gang tidligere hadde en kvinne fått ta slik eksamen i Norge (Cecilie Thoresen, i 1882). Anna Bugge ble leder for Norsk Kvinnesaksforening (NKF) i 1888, og a… text/html 2026-03-09T14:44:12+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/wilhelm-berentsen Berentsen, Wilhelm Wilhelm Berentsen (1844-1924) var en norsk seilskutekaptein, handelsmann, reder, kaffebrenner og brusprodusent. Han er mest kjent for å ha grunnlagt Egersund Mineralvandfabrik i 1895, som i dag er kjent som Berentsens Brygghus AS. text/html 2024-01-29T11:20:48+0200 Anonymous (anonymous@undisclosed.example.com) https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/wittrup-johan-severin-25.3.1872-17.7.1958 Wittrup, Johan Severin Johan Severin Wittrup (1872 - 1958) var født i Stavanger, foreldre Rasmus Elias Rasmussen og Jensine Wittrup. Hennes far var en anerkjent kunstmaler fra Rouen i Frankrike, som flyttet til Danmark. Rasmus flyttet til Egersund og arbeidet som kasserer ved Egersunds Fayancefabrikk. Johan kom på den måten snart i kontakt med det kunstnermiljøet fayancens dekormalere utgjorde. Det ble tidlig klart at Johan hadde arvet sin bestefars kunstneriske anlegg.