I skuffer og skap i de tusen hjem befinner det seg enorme mengder gjenstander fra den 132 år lange produksjonen til A/S Egersunds Fayancefabriks Co. Den store produksjonen kan gjøre det vanskelig å identifisere gjenstandene. Fabrikkens stempler kan være til hjelp i identifiseringsarbeidet.
Vis innlegg
Glasering går ut på å gi den keramiske gjenstanden en tynn hinne av et glasslignende belegg. Formålet med å glasere en gjenstand er flere. Det kan være for å hindre at vann trenger inn i den porøse bisken under bruk. Det kan også være for å ha en overflate som er lettere å holde rein. […]
Vis innlegg
Biskbrenning Etter at varene var tørket i grinsjappa, skulle de brennes. Brenningen foregikk i sirkelrunde ovner. De var oppførte av ildfast murstein og hadde form som kjempemessige flasker med røykutslipp i toppen. Ovnen ble fyrt med kull. Hver ovn hadde navn. Det var Samson (den største), Møllbach (etter en Eidsvoldsrepresentant fra Egersund) og Harald (ukjent […]
Vis innlegg
Dekoren på steintøy kan være av to typer, overglasurdekor eller underglasurdekor. I Egersund ble underglasurdekor kalt rågodsdekor. Navnet har det sannsynligvis fra den tiden fabrikken var potteri og dekorerte direkte på de ubrente eller rå varene. Overglasurdekor påføres etter biskbrenning, men før glasseringen. Dekoren blir da liggende under et beskyttende glasurlag og er bestandig overfor […]
Vis innlegg
Formingen av keramiske gjenstander er avhengig av leirens egenskaper, det vil si dens plastisitet og flyteegenskaper. Leire som skal formes må være plastisk og tyktflytende med en grøtaktig konsistens. Til støping kreves det helt andre egenskaper av leiren. Det kreves en lettflytende masse omlag som melk på konsistens. Denne leiren kalles slikk. Slikken ble fraktet […]
Vis innlegg
Formerne laget gjenstander som kunne formes ut på roterende skiver. Det var tallerkener, tefat, kopper, runde boller og fat. Prinsippet for roterende forming er at den ene sida av gjenstandene får form etter en gipsform som leiremnet formes ut i. Den andre sida på gjenstanden får sin form ved en sjablon, eller formestål. Under arbeidet […]
Vis innlegg
All keramisk produksjon har brent leire (gresk: keramos), som det viktigste råstoffet. Ved å tilsette leiren ulike tilsettingsstoffer er det mulig å få fram en masse som lar seg bearbeide på ønsket måte. Slik kan en få keramiske produkter av forskjellig slag. De keramiske produktene deles inn i flere kategorier. Følgende hovedkategorier kan være nyttige: […]
Vis innleggEtter utbruddet av første verdenskrig i 1914 fulgte en urolig tid for fabrikken. Fajansen var avhengig av råstoffer fra utlandet, spesielt fra England. Siden England var blant de krigførende partene ble dette vanskelig. En annen vanskelig situasjon skapte høykonjunkturene. Prisene på råvarer og skipstransport steg fra måned til måned. I 1915 kunngjorde Tyskland at havområdene […]
Vis innlegg
Stansen i potteridriften førte til at en gruppe arbeidere sammen med lokale kapitalinteresser opprettet en ny keramisk bedrift, Eie Steintøyfabrikk på andre siden av byvågen. Den kom i drift i høsten 1862. I 1863 innbød Feyer til aksjetegning i et selskap med formål å omdanne potteriet til et anlegg som skulle produsere fajanse. Fajanseproduksjonen skulle […]
Vis innlegg
Johan Feyer var grunnleggeren av den første industribedriften i Egersund. Han var sønn av sorenskriveren i Dalane og bosatt i Egersund. Johan Feyer var interessert i geologi og reiste rundt i Dalane på leting etter metaller og mineraler. På garden Leidland på Eigerøya ble han kjent med at der var forekomster av leire. Feyer så […]
Vis innlegg